22. juli-kommisjonen har levert en svært god rapport. Det er et eksempel til etterfølgelse at det lages en så velskrevet rapport om et tema som er så viktig, og på mange måter vanskelig.
Helsetjenesten får i rapporten svært god kritikk for håndteringen av katastrofen 22. juli i fjor, og dette stemmer overens med den evalueringen som ble gjort like i etterkant. Det er på mange måter godt å lese rapporten. Jeg tror vi alle kjenner på stoltheten over å være leger og å vite at grundig og systematisk arbeid over tid, god ledelse, gode rutiner, og høyt faglig fokus og arbeidsinnsats har lagt grunnlaget for alle de som gjorde en stor og viktig innsats den dagen og i tiden etterpå.
Rapporten trekker frem noen viktige læringspunkter som bør gjøres generelle på landsbasis.
Alle sykehus må kunne stabilisere akutt skadde pasienter. Norske borgere skal ha tilgang til like gode helsetjenester uavhengig av hvor de bor. Ringerike sykehus er et relativt lite sykehus, og de klarte jobben med mottak og stabilisering av skadde svært godt. Det er ikke tilfeldig at sykehuset klarte det så bra. Etter å ha tatt i mot pasienter fra flere bussulykker la sykehuset en plan, endret beredskapen og opprettet en egen budsjettpost til jevnlige øvelser. Dette er ikke vanlig på landsbasis. Det er lett å prioritere vekk øvelser når budsjettene er stramme, og stramme budsjetter er fremdeles hovedregelen i sykehusene.
Traumemottaket ved Ullevål sykehus er på et høyt internasjonalt nivå. At vi har dette traumemottaket gir oss stor trygghet som nasjon. Det er der vi har våre aller fremste fagfolk på feltet. Det er derfor viktig å lære av Ullevål også når det gjelder rutiner og opptrening.
Kommunikasjonen kan forbedres. Legeforeningen har over tid pekt på bedring av IKT som et av de aller viktigste grepene for å øke effektiviteten og kvaliteten i helsetjenesten. Riktig kunnskap og informasjon må komme raskt frem til de som trenger den mest. IKT bør derfor være et særskilt satsingsområde der det settes helt konkrete politiske mål.
Kapasiteten må svare til forventet innsats. Det var aldri for lav kapasitet i forbindelse med 22. juli-katastrofen. Det skyldtes blant annet at leger og annet helsepersonell på egen hånd stilte opp for å hjelpe.
Hovedmålet for helsetjenesten er i følge Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011 – 2015), at alle skal tilbys så gode helsetjenester som mulig. Det er et stort mål og det passer ikke overens med den innstrammingen, også på bemanningssiden, som har skjedd i Norge det siste tiåret. Det er for få leger innenfor mange fag. Kapasiteten er for lav.
På vegne av Legeforeningen ønsker jeg igjen å takke alle involverte for innsatsen etter 22. juli-katastrofen. Takk for at dere også har bidratt til å befeste vissheten om at vi Norge er svært gode på å håndtere akutte medisinske hendelser.
