Kommentar
Språket vårt
Jeg har med interesse lest ingressen til artikkel om "Til orientering" og "Til etterretning". Det går frem at det i grunnen ikke er noe forskjell og at uttrykket "Til orientering" ikke behøver å bli brukt.
Jeg tillater meg å være "litt" uenig: Etter å ha vært gift med en politiker/byråkrat i 20 år, så har jeg lært at "Til orientering" betyr at man mottar et budskap uten å være enig: Det kan være en flertallsbeslutning der man som en del av mindretallet er nødt til å akseptere, eller en "ordre" som man må rette seg etter uten å være enig. Et eksempel kan være at en avdelingleder har innført en vaktplan som man er uenig i, men som man er nødt til å akseptere, dog motvillig.
"Til etterretning" brukes når man for eksempel får en opplysning som man ikke har vært med å "utforme", og som man er enten enig i eller forholder seg nøytral i. Det ligger ingen form for protest eller opposisjon i uttrykket. Et eksempel, kanskje litt perifert, kan være at man får opplyst at direktøren på Ahus har trukket seg.
Det kan godt være at mer språkkyndige enn meg vil hevde at jeg tar feil. Det tar jeg til orientering. Selv vil jeg hevde at ved å slutte å bruke disse to som separate uttrykk med den nuanseforskjell som ligger der, gjør at språket vårt blir enda litt fatiigere. Det ille være synd.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten