Behandling av svulster på balansenerven

De minste svulstene bør følges opp med jevnlige kontroller, de større svulstene bør behandles med strålekniv. Dette er en effektiv og sikker strategi. Vekst og størrelse bør vurderes ut fra volum og volumdoblingstid.

Jobin K. Vraughese. Foto Szandra Goda

Et vestibularisschwannom er en svulst som vokser på balansenerven og kan gi hørselstap, øresus og svimmelhet. Svulsten er godartet, og ofte vokser den ikke etter at diagnosen er blitt stilt. Det er vanligvis bare store eller voksende svulster som blir behandlet, enten med mikrokirurgi eller med strålekniv. Størrelse og vekst til de mindre svulstene følges ved jevnlige bildekontroller.

Jobin K. Varughese har beskrevet vekstforløp i vestibularisschwannom og symptomutvikling hos pasienter behandlet ved Øre-nese-hals-avdelingen og Nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, som behandler og følger opp de aller fleste pasientene med vestibularisschwannom i Norge.

– Vi har gjort bildeanalyser av 250 bilder av vestibularisschwannom og ser at den mest brukte metoden for å måle størrelse – maksimum diameter – gir størst variasjon mellom målinger. Metoden har dessuten en tendens til å gi for små målinger for de minste svulstene og for store målinger for de største. Våre studier viser at volum og volumdoblingstid er bedre mål og at en grenseverdi på volumdoblingstid på 5,22 år kan skille mellom klinisk voksende og ikke-voksende svulster, sier Varughese.

Varughese har også undersøkt hvordan symptomer og livskvalitet utvikler seg hos pasienter som ikke fikk behandling med en gang. Han fant at det kun er små endringer som skjer gjennom et slikt forløp. – Ved behandling med strålekniv vokste alle svulstene saktere, og ca. halvparten hadde gått over i en krympefase. Behandlingen med strålekniv er å foretrekke for middels store eller voksende svulster. Det gir færre komplikasjoner enn mikrokirurgi, sier han.