Det er en liten økning i risiko for arteriell trombose forbundet med p-piller. Det viser registerbasert forskning fra Danmark.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Helt fra p-pillen kom på markedet i 1960-årene har sammenhengen mellom venøs og arteriell trombose og bruk av p-piller vært kjent. Arteriell trombose er i større grad enn venøs trombose blitt knyttet til østrogendose. Mens nyere forskning viser en forskjell i gestageners evne til å fremkalle venøs trombose, er dette lite utforsket når det gjelder arteriell trombose.
En kobling av flere danske helseregistre med data fra perioden 1995 – 2009 identifiserte mer enn 1 000 hjerneslagpasienter og nær 500 hjerteinfarktpasienter som brukte p-piller på diagnosetidspunktet (insidens 21,4 og 10,1 per 100 000 personår) (1). Tilsvarende tall i kontrollgruppen av ikke-brukere av hormonell konsepsjon var 2 200 slagpasienter og 1 200 hjerteinfarktpasienter (insidens 24,2 og 13,2 per personår).
Studien viser at risikoen for slag og hjerteinfarkt er 1,5 – 2 ganger høyere hos p-pille-brukere enn hos ikke-brukere. Risikoestimatene er de samme for både hjerneslag og hjerteinfarkt, med små forskjeller mellom gestagentyper, men høyere med høydose østrogenpiller (50 µg) enn med lavdosepiller (30 – 40/20 µg). Diabetes, høyt blodtrykk og røyking var uavhengige risikofaktorer for både hjerneslag og hjerteinfarkt i denne kohorten av unge kvinner.
Venøs trombose er langt hyppigere enn arteriell trombose blant kvinner i reproduktiv alder. Selv om komplikasjonene til slag er langt mer alvorlige enn komplikasjonene til venøs trombose, er det den totale vurderingen av helserisiko og nytte knyttet til hormonell prevensjon som er avgjørende. Det er ikke påvist noen klinisk relevant forskjell mellom moderatdoserte/lavdose østrogenholdige p-piller med ulike gestagener, derfor er det betryggende for både kvinner, offentligheten og leger at risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt er lav ved bruk av hormonell prevensjon.
