Uoversiktlig publisering av forskningsresultater skaper behov for søkesystemer med filter for kvalitet og relevans.
Den store økningen i antall medisinske forskningsartikler og vitenskapelige tidsskrifter de senere årene kan gjøre det vanskelig for leger å oppdatere seg faglig. Australske forskere har nå sammenliknet spredningen av forskningsresultater innenfor ulike spesialiteter (1).
De utførte en tverrsnittsanalyse av randomiserte forsøk og systematiske oversikter publisert i 2009, som omfattet de ni sykdommene som bidrar mest til den totale sykdomsbyrden i høyinntektsland. Spredning på tidsskrifter viste stor variasjon mellom spesialitetene. Øre-nese-halssykdommer hadde minst og nevrologi størst spredning, med henholdsvis 363 og 2 770 randomiserte forsøk fordelt på 167 og 896 tidsskrifter. For kun tre av ni subspesialiteter (lungekreft, kols og hørselstap) var 50 % av studiene publisert i ti eller færre tidsskrifter. Spredningen var mindre for systematiske oversikter.
– I artikkelen ser man på to helt ulike vitenskapelige sjangre, sier professor i nevrologi Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen, som leder det nasjonale publiseringsutvalget i medisin. Begge er viktige og etterspurte av de fleste medisinske tidsskrifter. Både oversiktsartikler og gode randomiserte undersøkelser blir lest og sitert og øker dermed tidsskriftets «impact factor». Nye tidsskrifter inviterer gjerne etablerte forskere til å skrive oversikter, med håp om siteringer. At randomiserte undersøkelser er fordelt på svært mange tidsskrifter, antyder at de ikke alltid er like betydningsfulle.
– Antall artikler innen hvert fagfelt avspeiler fagenes størrelse og betydning. Hjernesykdommer dominerer, med nevrologi inkludert hjerneslag og mentale lidelser på topp. Hjernesykdom forårsaker en tredel av all sykelighet og død og har behandling og diagnostikk som er i rivende utvikling, sier Gilhus.
