Metabolske bivirkninger av antipsykotika

Forsøk i rottemodeller viser at fedme som bivirkning av antipsykotika skyldes økt appetitt. Økning i serum-lipider kan være uavhengig av vektøkning.

Silje Skrede. Foto Jørgen Barth

Antipsykotiske medikamenter gir alvorlige metabolske bivirkninger, som bidrar til økt forekomst av hjerte- og karsykdom og reduserte leveutsikter hos personer med alvorlige psykiske lidelser.

– Såkalte annengenerasjonsantipsykotika, som olanzapin og klozapin, er kjent for å gi mest vektøkning og økte nivåer av serum-lipider. Men flere kliniske studier har vist at økte nivåer av serum-lipider kan opptre uavhengig av vektøkning, sier Silje Skrede.

Hun har studert metabolske effekter i cellekulturer og hos rotter som ble behandlet med antipsykotika i to eller åtte uker.

– Hunnrotter fikk markant vektøkning etter behandling med olanzapin fordi de spiste mer – rottene la ikke på seg hvis det var mindre mat tilgjengelig. Lipidnivået i serum økte uavhengig av om rottene la på seg eller ikke. Dette kan skyldes økt aktivitet av gener som regulerer lipidsyntese i fettceller, sier Skrede. – Denne effekten så vi ikke under behandling med aripiprazol, selv om rottene som fikk aripiprazol også la på seg. Klozapin ga ikke vektøkning hos rotter, slik det gjør hos mennesker, sier hun. Nevroner i hypothalamus bruker enkle lipider for å registrere energistatus og kontrollere matinntaket. Skrede er i ferd med å undersøke om antipsykotika har lipidstimulerende effekt i hypothalamus og om dette kan være relevant for medikamentenes effekt på appetitten.

– Vi vet ikke sikkert om de lipidstimulerende effektene skyldes at antipsykotika har en direkte effekt på metabolismen i lever eller fettvev, eller om det er en indirekte effekt som styres via hypothalamus. Det er relevant å se på ulike farmakologiske og genetiske faktorer for å finne ut mer om dette, sier Skrede.