Jon ErikArnstad
Lege Jon Erik Arnstad døde 1.6. 2012, nær 67 år gammel. Han hadde sin oppvekst og sine ungdomsår i Trondheim og tok sin legeutdanning i Lausanne. Her ble det faglige grunnlaget lagt. Og ikke bare det – i tillegg tilegnet han seg den klassiske frankofile dannelse gjennom det franske språk og samvær med medstudenter. Dette skulle bli en svært viktig del av hans personlighet.
Turnustjenesten brakte ham til Honningsvåg. Erfaringen derfra og de mange kvaliteter som lå i folkelynne og lokalsamfunnet og dets geografiske utfordring, skulle bli viktig deler av hans tilnærming til samfunnsengasjement og legepraksis – først ved Regionsykehuset i Tromsø, så ved militærsykehuset i Bardufoss og senere i Oslo, dit han kom i 1983. Her åpnet han privatpraksis i Frogner bydel og senere legekontor i det gamle Rikshospitalet. Han ble en av de mest etterspurte fastleger i byen, pasientgruppen måtte til tider begrenses. Han var også lege og rådgiver for den franske ambassade i flere år.
Samarbeidets adelsmann var tittelen Dagens Medisin hadde da de i 2002 brakte en artikkel om Jon Eriks engasjement for fransk-norsk legesamarbeid. I 1996 var han foregangsmannen som startet fransk-norsk legeforening. Som første leder sørget han for at samarbeidet ble formalisert gjennom avtaler med begge lands myndigheter. Konkrete tiltak med fransk-norske legekonferanser og operasjonsavtaler synliggjorde et samarbeid der begge lands faglige fortrinn lot seg gjennomføre. For dette arbeidet ble han i 2002 tildelt en høytstående fransk utmerkelse: l’ordre national du mérite. Denne ordenen ble i sin tid innstiftet av Charles de Gaulle. Diplomet, som ble tildelt ham i ambassaden, var undertegnet av daværende president Jacques Chirac. Under overrekkelsen i ambassaden talte ambassadøren på engelsk, mens Jon Erik typisk nok takket for utmerkelsen på fransk.
Med Jon Erik Arnstads bortgang minnes venner, pasienter og kolleger den livsglade legen med takknemlighet for alt han har gitt oss av omtanke og omsorg. Våre tanker går til hans nærmeste familie, særlig til hans kone Grethe.
