Estimater tyder på at færre dør av meslinger, men det er stadig epidemier både i utviklingsland og i utviklede land. Vaksine bør gis tidlig der forekomsten er høy og litt senere der forekomsten er lav.
Som tidligere rapportert i denne spalten er global dødelighet av meslinger redusert siste tiår, trolig pga. økt vaksinering (1). I Europa er insidensen av meslinger lav, men økende, og det er stadig utbrudd. En gjennomgang av 53 rapporter tydet på at spedbarn ofte er involvert ved europeiske utbrudd; median 10,5 % av de affiserte var for unge til å være vaksinert (2). Spedbarn er sårbare fordi maternelle antistoffer ikke varer utover noen få måneder etter fødselen.
Mange land har strategiplaner som inkluderer vaksinering ned mot seksmånedersalderen under utbrudd, og WHO anbefaler vaksinering fra nimånedersalder der forekomsten av meslinger er høy (3). Men vaksineeffekten er trolig bedre ved senere start: En retrospektiv studie av skoleelever under et utbrudd i Canada i 2011 viste nemlig at risikoen for å få meslinger var 3 – 4 ganger høyere blant dem som hadde fått den første av to vaksinedoser ved 12 – 14-månedersalderen sammenliknet med dem som hadde fått første dose ved 15-månedersalderen (4). Risikoen var uansett betydelig lavere enn blant ikke-vaksinerte: Av de 61 uvaksinerte elevene fikk 82 % meslinger, mot kun 4,8 % av de vaksinerte.
