Old Drupal 7 Site

Endrer gentesting folks atferd?

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Mange som får kjennskap til at de er genetisk disponert for en sykdom, endrer ikke atferd for å minske denne risikoen.

Endrer folk atferd hvis genetisk testing viser at de har økt risiko for sykdom? Britiske forskere har nå undersøkt dette spørsmålet blant røykere med familiær risiko for Crohns sykdom som fikk vite at røykeslutt kan redusere risikoen (1).

497 røykere, førstegradsslektninger til personer med Crohns sykdom, ble randomisert til risikovurdering kun basert på familiehistorie og røykestatus eller til genotyping i tillegg. Etter seks måneder var det ingen forskjell i andelen som hadde sluttet å røyke i de to gruppene (36 % versus 35 %). Det var heller ingen forskjell mellom dem som fikk vite at de hadde genotype assosiert med økt sykdomsrisiko og dem som fikk vite at de ikke hadde det.

– Crohns sykdom er en kompleks lidelse der det kan være vanskelig å forstå hvilken risiko man løper. To tredeler av deltakerne klarte ikke å huske resultatene etter seks måneder. Dette kan være årsaken til at så få sluttet å røyke, sier postdoktor Katharina Wolff ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. – Dessuten er sykdomsrisikoen liten, den er på under 5 % for de fleste med mutasjon. Risikoen for å utvikle lungekreft pga. røyking er tre ganger høyere. Hvis ikke frykten for lungekreft har fått deg til å stumpe røyken, hvorfor skulle frykten for Crohns sykdom gjøre det? sier hun.

– Forskning tyder på at det er lettere å påvise endret atferd ved svært alvorlige sykdommer der sannsynligheten for å utvikle sykdommen stiger fra 5 % til 80 – 90 %. Ved mange genetiske sykdommer er sykdomsrisikoen mye lavere. Denne studien tyder på at effekten av genetiske tester da vil være begrenset, sier Wolff.

Anbefalte artikler