Tilførsel av glutamin kan hindre utvikling av mental retardasjon, multiorgansvikt og død ved glutaminsyntetasedefekt.
Glutamin bidrar til nevrotransmittersyntese, pH-homøostase, karbamidproduksjon, immunrespons og sårtilheling. Glutaminsyntetase katalyserer syntesen av glutamin, som er en funksjonell essensiell aminosyre, og bidrar samtidig til detoksifisering av glutamat og ammonia (NH₄+). Mangel på glutaminsyntetase resulterer i multiorgansvikt, abort og/eller tidlig død, og medfødt mangel på glutaminsyntetase er vanligvis uforenlig med liv (1).
Vi har nylig omtalt et barn som utviklet generell hypotoni og hyperrefleksi post partum og terapiresistente kramper 13 dager gammel. Barnet hadde < 10 % glutaminsyntetaseaktivitet, svært lave glutamin- og glutamatkonsentrasjoner i serum og i cerebrospinalvæske. Årsaken var en autosomalt recessiv mutasjon.
Fire år gammelt viste barnet mental retardasjon og hyppige epileptiske anfall. Med støtte fra Qatar Foundation ble en internasjonal forskergruppe med fem spesialister etablert for å intervenere terapeutisk. Under streng monitorering ble barnet tilført glutamin via en gastrostomitube (opptil ∼1 g/kg/dag) (2). Glutamin- og glutamatnivåene i serum ble normalisert, mens tilsvarende verdier i sentralnervesystemet tangerte det normale samtidig som ammoniatoksisitet ble forhindret. Barnets oppmerksomhet økte og krampefrekvensen avtok. EEG viste signifikant bedring.
Defekter i glutaminsyntetase resulterer vanligvis i abort fordi embryoets og placentas vekst og funksjon er avhengig av glutamin. Tilstanden er antakelig underdiagnostisert. Selv om vi ikke klarte å normalisere hjernefunksjoner – MR viste langvarig hjerneatrofi – tyder denne kasuistikken på at tilførsel av glutamin kan kompensere for en glutaminsyntetasedefekt. Glutamintilførsel kan også tenkes å være gunstig for postoperativ sårtilheling og fosterutvikling. Studien viser betydningen av translasjonsforskning og styrken i internasjonalt forskningssamarbeid.
