Kan fedme i barnealder skyldes en mekanisme som i perioder med dårlig ernæring var evolusjonsmessig gunstig, men som med dagens levesett disponerer for overvekt?
Mennesket er født med stor hjerne og mer kroppsfett enn andre primater. Fettet er viktig for temperaturreguleringen og fungerer som en metabolsk buffer for hjerneutviklingen i tiden etter fødselen. Evolusjonsmessig er dette er en sårbar periode i tider med marginal ressurstilgang.
Forskere ved universitetet i Southampton har sammen med Torvid Kiserud i Bergen og Guttorm Haugen i Oslo arbeidet med en hypotese om at leveren har en overordnet metabolsk fordelingsrolle under fosterlivet og at individuelle tilpasninger vises i sirkulasjonsmønsteret (1).
Ved hjelp av ultralydmålinger hos 381 lavrisikogravide ble fordelingen av morkakeblod til fosterets lever sammenholdt med hjernesirkulasjonen og barnets fettmengde. Liten morkake og fosterets kjønn (gutter hadde raskere vekst enn jenter) var assosiert med økt hjernesirkulasjon. Økt blodstrøm til hjernen var assosiert med mer shunting forbi leveren og redusert fettmengde ved fødselen (r = 0,24, p < 0,001). Økt blodstrøm til leveren var assosiert med mer fettvev neonatalt (r = 0,43, p < 0,0001) og ved fire års alder (r = 0,16, p = 0,02) målt med DEXA (dual-energy x-ray absorptiometry).
Studien viser at fosterleveren bestemmer ernæringsfordeling og fettdeponering i takt med ressurstilgangen gjennom placenta og et differensiert behov i fosterorganene. Leveren har en blodstrømsavhengig sikring for danning av kroppsfett som kan ha vært viktig i et evolusjonsperspektiv. Med dagens levesett kan det tenkes at denne mekanismen bidrar til utvikling av fedme.
