Forekomsten av gentamicinresistente enterokokker er økende. Enterokokker isolert i sykehus har flere bevegelige DNA-fragmenter som kan overføre gener for bl.a. resistens.
Torill Solvær Rosvoll. Foto privat
Enterokokker finnes i normal tarmflora. De gir sjelden alvorlig infeksjon hos friske, men ses ofte ved sykehusinfeksjoner. Sykehustilpassede enterokokkstammer har egenskaper som gjør dem spesielt egnet til å overleve i sykehusmiljøet, bl.a. resistens mot antibiotika. Resistensgener sitter ofte på plasmider, små DNA-fragmenter som kan overføres mellom bakteriene. Torill Solvær Rosvoll har sett på forekomsten av plasmider i ulike antibiotikaresistente enterokokkisolater.
– Vi fant overraskende mange ulike plasmidtyper i enterokokkene, forteller hun. – Noen isolater hadde så mye som sju ulike plasmider. Sykehustilpassede bakterier hadde generelt flere plasmider enn andre isolater. Mange av disse plasmidene finnes i en rekke bakterietyper.
Enterokokker har en stor evne til å utveksle antibiotikaresistens seg imellom, og – mer bekymringsfullt – til andre og mer virulente bakterier, fortsetter hun.
Forekomsten av sykehustilpassede enterokokker som er resistente mot både ampicillin og gentamicin er tidoblet de siste årene. Disse bakteriene vil ikke respondere på empirisk sepsisbehandling.
– Blant de gentamicinresistente E. faecium-isolatene vi undersøkte, satt genet for gentamicinresistens på såkalte megaplasmider i 100 % av isolatene, sier Rosvoll. – Megaplasmider er en virulensfaktor i seg selv. Dette er store plasmider som gir økt genutveksling og gjør at enterokokkene kan erverve egenskaper som øker virulensen ytterligere, avslutter hun.
Disputas
Torill Solvær Rosvoll disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Tromsø 21.6. 2012. Tittelen på avhandlingen er Plasmids, resistance and hospital adaptation in Enterococci: an epidemiological approach
