Carl-SeverinAlbretsen
6. september 2012 døde tidligere avdelingsoverlege Carl-Severin Albretsen etter lengre tids sykdom. Han ble 86 år gammel. En respektert nestor innen faget, som i en årrekke var med på å påvirke utviklingen av moderne norsk psykiatri, er dermed gått bort.
Carl-Severin var født i Brevik og hans interesse for slekten, lokal historie, skipsfart og polarforskning preget ham hele livet. Under krigen var han aktiv deltaker i Milorg, noe som førte til at han etter krigen fikk anledning til å studere medisin i Danmark. Han ble cand. med. i København i 1952.
Etter en variert legepraksis i årene 1952 – 57, med bl.a. allmennlegepraksis og som skipslege på hvalfangst, begynte han sin psykiatriske spesialistutdanning. Han ble godkjent spesialist i psykiatri i 1961 og viet hele resten av sitt yrkesliv til dette feltet. Hans viktigste arbeidssteder var Dikemark sykehus, Psykiatrisk avdeling for kvinner ved Ullevål sykehus og Sinsen distriktspsykiatriske senter. Carl-Severin tok sitt fag alvorlig, og han skaffet seg omfattende tilleggsutdanning på flere felter, som vegetoterapeutisk karakteranalyse og psykoanalytisk utdanning, med godkjenning som psykoanalytiker fra 1984. Som godkjent veileder i psykoterapi har han i årenes løp veiledet mange yngre kolleger i psykiatrisk utdanning, han har også vært aktivt med i undervisning og veiledning av andre profesjonsgrupper i helsetjenesten. I arbeidet med pasientene var psykoterapi hans viktigste verktøy, og svært mange er de pasienter som i årenes løp har fått hjelp av hans kloke og varme tilnærming. Han arbeidet med hele spekteret av psykiske lidelser både individuelt og i grupper, med spesiell interesse for behandling av deprimerte mødre med barn, og øvrig familie-/ekteparproblematikk der han med sine flerfamiliegrupper var en pioner, noe han også var ved å starte dagbehandling av psykiatriske pasienter.
Carl-Severin holdt i hele sin yrkeskariere et høyt faglig nivå og deltok aktivt i utviklingen av psykiatrifaget. Han hadde tro på det han har drev med, og med sin begeistring har han inspirert mange kolleger i deres videre utdanning og virke. Han skrev over 100 fagartikler i forskjellige tidsskrifter, og delte derved sine erfaringer og forskningsresultater med kolleger både i Norge og i utlandet.
Et av Carl-Severins gode møtesteder var vår doktorklubb, der han var en kjær kollega og en nær venn. Nå har han forlatt oss, men vi bevarer minnene om et beskjedent, vennlig, omsorgsfullt og godt menneske. Vi deler savnet med hans familie.
