Ved Rikshospitalets barneavdeling ble insulinbehandling innført i 1923. I Tidsskriftet nr. 22/1931 redegjør Leif Salomonsen for resultatene: «Disse 68 barn som erhvervet sin sykdom for minst 3 år siden og som alle eller nesten alle uten insulin nu vilde vært døde, er blitt efterundersøkt.» Viktigheten av riktig diett og god oppfølging av lege fremheves. «Den effektive behandling av barnediabetes er avhengig av to faktorer: hjemmet og lægen.» Pasientene ble inndelt i grupper ut fra behandlingsetterlevelse. I tabellen vises hvordan denne innvirker på dødeligheten (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51: 975 – 91).
Fra Rikshospitalets barneavdeling. Overlæge: professor Th. Frølich.
Prognosen av sukkersyke hos barn.
Av Leif Salomonsen, Oslo.
Er hjemmet behandlingens vanskeligheter ikke voksen eller stiller forholdene sig på en eller annen måte hindrende i veien for den korrekte behandlings gjennemførelse, så dør barnet, og det dør efter relativt kort sykdomsvarighet. Blir behandlingen gjennemført på en hensiktsmessig måte, forblir barnene i live. Ved å gjennemgå besvarelsene på de spørreskjemaer jeg har utsendt, har jeg forsøkt å gjøre mig op en mening om riktigheten av dette synspunkt. Noget helt pålitelig dokument er en sådan besvarelse selvsagt ikke. Jeg mener dog på basis av disse å kunne dele materialet op i 3 grupper efter den måte hvorpå behandlingen er gjennemført.
I gruppe 1 er opført de barn som overhodet ikke har fått insulin, enten fordi foreldrene har avslått bruken av innsprøitninger, eller fordi sykdommen ved barnenes utskrivning fra avdelingen ikke krevde insulintilførsel og man så ved senere forverrelse har undlatt å søke lægehjelp. Denne gruppe omfatter ikke mindre enn 10 barn, hvilke som det sees, alle er døde innen et tidsrum av 2,4 år, som Joslin angir som gjennemsnittslevetiden for ikke insulinbehandlede barn. Mot denne gruppes 100 ptc. dødelighet står gruppe 2 med 18 døde av 38, det vil si omregnet i procent, med henimot 50 pct. dødelighet. Denne gruppe omfatter barn som har brukt insulin, men som i andre henseende ikke har opfylt de krav som må stilles til en korrekt diabetesbehandling. Forsyndelsen har dels bestått i at den kullhydratfattige diet ikke har vært overholdt, dels, og hvad jeg tror er av større viktighet, at sykdommen ikke har vært sakkyndig fulgt og kontrollert. Patienten har enten helt undlatt å søke læge eller har søkt læge for sjelden. Følgen har i begge tilfeller vært at den stadige nyinnnstilling på diet og spesielt på økede insulindoser som er nødvendig, ikke er blitt gjennemført. Enten har så comaet utviklet sig spontant eller en infeksjon har lett kunnet fremkalle den dødelige forverrelse. I gruppe 3 er samlet de barn som regelmessig har søkt sakkyndig kontroll og som nøiaktig hat overholdt den foreskrevne diet og insulindose. Gruppen omfatter 20 barn, hvorav 5 er døde. (…)
(…) Men av denne tabell fremgår det overordentlig viktige forhold, at i den vesentligste grad er prognosen avhengig av en korrekt gjennemført behandling.
