Kombinasjonen søvnmangel og ustabil døgnrytme kan føre til redusert metabolisme og økt risiko for type 2-diabetes.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Mange av kroppens funksjoner har døgnrytme. Søvnmangel og ustabil døgnrytme er forbundet med økt risiko for metabolsk syndrom og type 2-diabetes. Amerikanske forskere har nå undersøkt metabolske effekter i en studie som simulerte skiftarbeid (1).
21 personer – 11 unge (gjennomsnittsalder 23 år) og ti eldre (gjennomsnittsalder 60 år) – fullførte studien. Undersøkelsen var delt i tre faser: 27 dager med regelmessig leggetid og muligheter for nok søvn, tre uker med søvndeprivasjon og døgnrytmeforstyrrelser, ni dager med gjeninnføring av regelmessighet og dekket søvnbehov. I perioden med søvndeprivasjon hadde deltakerne reduserte insulinnivåer og økte blodsukkernivåer både fastende og etter måltider. Det var ingen forskjell i effekt på blodglukosenivåene mellom de to aldersgruppene.
– Dette er en veldig spennende og grundig studie fra et svært anerkjent søvnlaboratorium ved Harvard Medical School i USA, sier Bjørn Bjorvatn, professor ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland universitetssykehus. – Funnene bekrefter tidligere studier som understreker hvor viktig det er med nok søvn og stabil døgnrytme for å forebygge utvikling av diabetes og overvekt, sier han.
– Undersøkelsessituasjonen med lite søvn og døgnrytmeforskyving likner den mange nattarbeidere har, noe som gjør studien spesielt interessant. Undersøkelsesbetingelsene resulterte i sterk reduksjon i insulinsekresjonen etter et standardisert måltid. Heldigvis viste studien at endringene i insulin- og blodsukkernivå ble normalisert etter at forsøkspersonene fikk sove til normale tider igjen. Det betyr at slike metabolismeendringer i er reversible, sier Bjorvatn.
