Old Drupal 7 Site

Internasjonalt legearbeid bedrer kvinnehelsen i Europa

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Rolf Kirschner brenner for at gynekologifaget skal ha høy kvalitet. Utdanningen av spesialister, forskning og kvalitetssikring skal gi kvinner i Europa et godt helsetilbud.

Rolf Kirschner er sterkt engasjert i faglige spørsmål. Foto Ellen Juul Andersen

Siden 1994 har han engasjert seg i faglige spørsmål og har representert Norsk gynekologisk forening i internasjonale fora på europeisk nivå. Det har vært en lang prosess for å komme dit den europeiske gynekologiske organisasjonen European Board & College in Obstetrics and Gynecology (EBCOG) er i dag, hvor Kirschner er generalsekretær. Han ble valgt i 2012 og sitter frem til 2015.

Kirschner gleder seg over å kunne bidra med sin kunnskap og kompetanse på europeisk nivå. I Legeforeningen leder han arbeidet innenfor de fagmedisinske foreningene og ledet tidligere kvalitetssikringsarbeidet i Legeforeningen. Gjennom årene har han opparbeidet et godt nettverk og kjennskap til de ulike europeiske landenes utdanningssystemer, kvalitetssikringssystemer og hvordan disse kan iverksettes i sykehus. Han har representert gynekologforeningen både i styret og i rådet i EBCOG og har vært visepresident med ansvar for strategiarbeidet.

– Det er viktig at både sykehusene og privat praksis er representert i EBCOG. Derfor har hvert av de 36 medlemslandene i rådet to representanter. Styret velges blant disse. Formålet med organisasjonen er å sikre kvalitet i utdanningen av spesialister i Europa. – Da harmoniseringsarbeidet av utdanningsløpene for å bli godkjent spesialist startet, var det varierende lengde og innhold. – Gynekologene ervervet seg ganske ulike kompetanse. Arbeidet har derfor vært konsentrert om å få innholdet så likt som mulig, slik at kompetansen blir tilnærmet lik, sier Kirschner.

Akkreditering gjør avdelingen attraktiv

Å etablere tilnærmet standardiserte utdanningsløp er komplisert og krevende, og å ha en god strategi som de fleste kan slutte seg til, er grunnleggende for å nå målene. Da arbeidet startet, ble det etablert konsensus om innhold i utdanningen, lengde, kompetanse- og ferdighetskrav, og det ble utarbeidet en loggbok som alle kandidatene må bruke.

– Å utarbeide en intervjuprotokoll til bruk ved besøk på sykehusavdelingene, hvor lis-legen skal kunne stille spørsmål til professoren og avdelingsoverlegen, var det ikke alltid like enkelt å få forståelse for, men de så raskt nytten av dette. Å ha en sykehusavdeling som følger EBCOGs standarder, er nå i ferd med å bli et kvalitetsstempel for de legene som har utdanning fra disse avdelingene. Bare det å titte folk i kortene var ikke lett da vi begynte i Norge. I sør- og mellom Europa hvor de har en annen kultur, er det ikke lettere. Da er vi mer enn tydelige på retningslinjene og sykehusavdelingens akkreditering er med på å heve kompetansen ikke bare blant lis-ene, men i det faglige miljøet, fremholder Kirschner.

De europeiske legeforeningene anbefalte at denne ordningen ble innført så raskt som mulig i Europa. Senere har det faglige innholdet i hver disiplin innenfor gynekologifaget, utviklet seg, sier han.

Prosedyrer og E-læring – alt har en kostnad

Skal det utdannes gode leger, må de beherske faglige prosedyrer. Kischner er derfor opptatt av kompetansen og kvaliteten på de prosedyrer som legene må kunne. Mange steder i Europa brukes nå simulatortrening og noen avdelinger i Norge ligger langt fremme på dette området. Det siste EBCOG nå har iverksatt er e-læring. Det ligger i dag mye informasjon på nettet. Oppgaven ligger i å samle og strukturere denne. Det åpner store og nye muligheter for fjernundervisning og særlig simulatortrening. Legene får ikke lov til å trene på pasienter før de har nådd et visst nivå på denne treningen som omfatter fødselshjelp og ultralyd, så vel som endoskopiske prosedyrer. Særlig viktig har arbeidet med å drive simulatortrening på dukker i forbindelser med fødsler vært.

– Derfor arbeider vi for å få en forståelse for at slike simulatorer har en kostnad. Det er vesentlig for at pasientene kan føle trygghet at legene behersker de ulike teknikkene før de «slippes løs» på pasientene. Fosterovervåking viser seg i dag å være viktigere i et tett samarbeid med andre faggrupper, derfor er riktig tolkning avgjørende for liv eller død for fosteret, sier Kirschner.

Gode tilbud til leger i spesialisering

EBCOG har innflytelse når det gjelder utviklingen av de gynekologiske utdanningsløpene og kvaliteten på utdanningen i Europa. – Det er også viktig at EBCOG har laget en sammenslutning av «leger i spesialistutdanning» i Europa – ENTOG. Det er viktig å ha denne sammenslutningen for å ha lis-enes interesser for øye. På dette området synes Kirschner at organisasjonen tenker fremtidsrettet.

Lobbying i EU parlamentet

Med bakgrunn i det arbeidet de har gjort, har ledelsen i EBCOG presentert arbeidet for EU-parlamentets medlemmer og hatt møter med kontoret for Commissioner for Health. Kirschner forteller med et lunt smil at de fikk en positiv tilbakemelding om visse EU-fond det var mulig å søke. Som generalsekretær har han kontakt med myndigheter som en av sine hovedoppgaver. Videre er han ansvarlig for arbeidet med etterutdanningen i regi av organisasjonen, noe han har likt godt å arbeide med også nasjonalt. Rolf Kirschner liker å bruke seg selv og sender en takknemlig tanke til avdelingsledelsen som har latt ham bruke tid på dette viktige, ulønnede arbeidet.

Anbefalte artikler