Tusen takk til Erlend Hem for et etterlengtet innlegg i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1)!
Jeg mener at bruk av fornavn overfor pasienter og pårørende ikke gir den nødvendige faglige avstand. Dette gjelder også overfor andre samarbeidspartnere.
I møtereferater fra førstelinjetjenesten er jeg flere ganger blitt sitert med følgende: «Sigmund mente at …» I slike sammenhenger er man enten «dr. NN» eller overlegen fra sykehuset. Man deltar og har meninger i egenskap av profesjon (altså dr. NN), ikke som privatperson.
Det er også et problem internt i avdelinger hvor legene (og andre profesjoner) blir omtalt og tiltalt med fornavn i møter/previsitter o.l. Denne tiltale-/omtaleformen tar man så med seg til pasientene, der legene ofte blir benevnt/omtalt ved fornavn. Jeg synes dette er en svært uheldig praksis som er med på å undergrave en nødvendig profesjonell distanse. Dette må nok skyldes en kombinasjon av manglende refleksjon omkring temaet, kombinert med den generelle trenden i samfunnet (1).
Jeg har tatt opp dette temaet på min egen arbeidsplass og fått aksept og forståelse for synspunktene, men praksis endres ikke like lett!
