Ventetiden kan bli kortere hvis man ikke velger lokalsykehuset. Sykehusene kan få flere elektive pasienter hvis kommunikasjonen mellom dem og fastlegene blir bedre.
Ånen Ringard.Foto Marie Brudvik
Pasientrettighetsloven trådte i kraft 1.1. 2001. Med den kom «fritt sykehusvalg-reformen»: Somatiske pasienter fikk rett til å velge sykehus for undersøkelse og behandling, og sykehuset kan være lokalisert hvor som helst i landet. Ordningen er senere utvidet til å omfatte psykiatri og rusbehandling. Ånen Ringards avhandling er et bidrag til evalueringen av ordningen.
– Målet har vært å undersøke virkningen av reformen: Se på fastlegenes rolle og hva som er årsaken når de henviser pasienten til et annet sykehus enn lokalsykehuset. Dessuten ønsket vi å finne ut hvilke pasienter som benytter seg av ordningen og om disse oppnår kortere ventetider, sier Ringard.
Avhandlingen bygger på data fra Norsk pasientregister (NPR), et spørreskjema sendt til fastleger og ett til utvalgte pasienter ved 20 sykehus, både pasienter som var og ikke var blitt behandlet ved lokalsykehuset.
– Det ser ut til pasienter med høy utdanning oftere benytter ordningen med fritt sykehusvalg enn pasienter med lav utdanning. Når pasienten først har valgt, viser det seg at det å velge et annet sykehus enn lokalsykehuset gir kortere ventetid.
Formelle koordineringsmekanismer mellom sykehus og fastlege reduserte sjansene for at fastlegen henviste til et annet sykehus enn lokalsykehuset. Hvis det var lang avstand til lokalsykehuset, og lang ventetid, var det større sjanse for at fastlegen henviste pasienten til et annet sykehus, sier Ringard.
– Sykehusene kan, om de ønsker det, altså tiltrekke seg flere elektive pasienter ved å utvikle arenaer for kommunikasjon og samarbeid med fastlegene, sier han.
Disputas
Ånen Ringard disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 14.9. 2012. Tittelen på avhandlingen er Choice of hospital – four essays on the 2001 Norwegian Hospital Choice Reform.
