Fysioterapi kan ha gunstige effekter ved Parkinsons sykdom på kort sikt, men studier av langtidseffektene mangler fortsatt.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Effekten av fysioterapi ved Parkinsons sykdom er dårlig dokumentert. I en metaanalyse som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, har britiske forskere undersøkt dette (1).
Metaanalysen omfattet 29 randomiserte, kontrollerte studier med fysioterapi som intervensjon. Signifikant bedring ble rapportert for ni av 18 resultatmål. Av størst klinisk interesse var motorisk hastighet (0,04 m/s; 95 % KI 0,02 – 0,06), balanse (Bergs balanseskala 3,71 poeng; 95 % KI 2,30 – 5,11) og sykdomsgrad (ut fra Unified Parkinson’s Disease Rating Scale var det en reduksjon i totalskår på 6,15 poeng; 95 % KI 8,57 – 3,73). Bortsett fra for motorisk subskår på denne skalaen ble det ikke påvist forskjeller mellom ulike intervensjoner.
– Metaanalysen er basert på Cochrane-metodologi og viser at fysioterapi kan gi gunstige korttidseffekter hos pasienter med Parkinsons sykdom, sier professor Jan Petter Larsen ved Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger universitetssjukehus.
Imidlertid kunne man ikke vise bedring i helserelatert livskvalitet, og det foreligger heller ikke data som forteller om langtidseffekter av slik behandling.
– Likevel tyder analysen på at fysioterapi gir bedre mobilitet, sier Larsen. – I Norge ønsker vi å gi en multidisiplinær behandlingstilnærming til pasienter med Parkinsons sykdom, og studien støtter at fysioterapi bør inngå i et slikt tilbud. Bedre kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingstilbud kan bare oppnås gjennom store studier med strenge metodologiske krav til pasientseleksjon, blinding av intervensjonen og bruk av resultatmål som er vist å reflektere pasientens opplevelse av sin helsetilstand, sier han.
