Torbjørn Torkildsen
Torbjørn Torkildsen, født 21.2. 1924, vokste opp i Kristiansand. Grunnet sykdom i familien tok han først lærerhøyskolen i Kristiansand. I 1955 tok han stilling som lærer på Svalbard pga. sin interesse for nordområdene. Senere fikk han mulighet til å studere medisin i Sveits, og tok embetseksamen ved Universität Basel i 1972. Turnustjenesten fullførte han ved Akershus Sentralsykehus, Ullevål sykehus og Eg sykehus i Kristiansand. Etter turnustjenesten fortsatte han som assistentlege ved Eg sykehus. Han hadde stor interesse for gynekologi og obstetrikk, og i 1974 begynte han ved gynekologisk avdeling i Kristiansand. Men pga. synsproblemer valgte han å fortsette med psykiatri. Gynekologifaget ble allikevel aldri glemt, og han fikk senere igjennom at gynekologi/obstetrikk skulle aksepteres som sideutdanning i psykiatrispesialiseringen.
Han ble reservelege ved Eg sykehus. I 1977 fortsatte han sin spesialistutdanning ved Rikshospitalet. Frem til 1983 arbeidet han ved flere poliklinikker og avdelinger i Oslo. Han var også administrerende overlege ved Oslo Hospital. I 1980 ble han spesialist i psykiatri. Han var spesielt opptatt av biologisk psykiatri, som han mente var vesentlig ved de fleste psykiatriske lidelser. Fra 1983 begynte han privatpraksis på heltid – vekselsvis i Oslo og Kristiansand. Han avsluttet sin praksis rundt 2000 i en alder av 75 år.
Hans store interesse forble Svalbard. Tidlig tok han initiativ til å etablere Det Norske Svalbardselskap (1972). Senere også Det norske Svalbard-Akademi (1991), som også fikk sitt akademisenter i 2002. I 1971 tok han opp med myndighetene problematikken med næringsvirksomhet og oljeutmål på Kong Karls Land, som bl.a. er isbjørners «fødestue», like før høringsfristen for fredning gikk ut. For første gang ble artikkel 2, fredningsartikkelen i Svalbardtraktaten, viktigere enn artikkel 3, næringsartikkelen. For øvrig var han hovedforfatter og redaktør av standardverket Svalbard – vårt nordligste Norge, han tok initiativ til bevaringen av forskningsstasjonen på Kinnvika på Nordaustlandet og mange andre saker. Svalbardselskapet er i dag en av høringsinstansene for departementene. Som honnør for sin utrettelige innsats for Svalbard mottok han Kongens fortjenestmedalje i gull i 1998.
Torbjørn skrev mye, hovedsakelig om medisinske og polare forhold. En annen interesse var film, og som 22-åring laget han Norges første helaftens kulturfargefilm om Finnmark: Finnmark – til midnattssol og gjenreisning (1946). Han var et typisk friluftsmenneske og reiste oftest mulig til sin hytte ved Oggevann i Aust-Agder. Etter et illebefinnende under et opphold der, døde han kort tid etter, 9.6. 2012, 88 år gammel.
Vi har mistet et kjært familiemedlem, men gleder oss over hvor mye han fikk gjort for sine pasienter og for vårt nordligste Norge – Svalbard.
