Jeg må si jeg ble svært overrasket over at artikkelen «Gode råd til en mulig varsler» i Tidsskriftet nr. 20/2012 ble publisert, sågar også anonymt. For meg syntes artikkelen å være bittert, nærmest injurierende og ondsinnet oppgulp fra en person som ikke våger stå frem med sitt navn (1). Selv har jeg arbeidet utenfor sykehussektoren siden midten av 1970-årene, så jeg skal ikke påstå at jeg kjenner dette vesenet, utover kontakter som allmennlege tidligere og ikke minst fra mediene det seneste tiåret. At det er vanskelig å drive og styre sykehus, skjønner jeg godt, men jeg har fortsatt tro på at man gjør så godt man kan. Legeforeningen har vel i alle år oppfordret leger til å ta lederansvar og skaffe seg lederutdanning. I annet avsnitt i artikkelen gir forfatteren en helt utilbørlig karakteristikk av leger som har ønsket å ta slikt ansvar. Her synes jeg faktisk redaksjonen har sviktet som har publisert dette, og sågar latt forfatteren være anonym.
Legeforening og helsemyndigheter har vel lenge oppfordret til å varsle om feil som skjer i helsevesenet. Jeg kan godt skjønne at man skal ha sterk rygg og mot til å gjøre det. For meg synes det som forfatteren har hatt en ubehagelig erfaring knyttet til varsling. Jeg kan skjønne at vedkommende derfor kvier seg for å stå frem med sitt navn, men å skrive en så ekstremt anklagende artikkel uten å oppgi sitt navn synes jeg er lavmål.
