Dette var en fin og nyttig artikkel. Jeg synes imidlertid Klemsdal avviser betydningen av kostens energitetthet litt for raskt. Klemsdal skriver:
«Ettersom lavkarbodietter med høyt fettinnhold har vist seg like effektive som tradisjonelle lavfettdietter med tanke på å redusere overvekt, synes det også tvilsomt om matens energitetthet har nevneverdig betydning for vektutviklingen, da høyt fettinnhold (i tillegg til høyt sukkerinnhold) medfører høy energitetthet. Heller ikke epidemiologisk rapporteres kostens energitetthet å ha noen stor betydning (19).»
Flere studier viser at folk som spiser lav-energitett mat i større grad vedlikeholder vekttapet over flere år. En nylig systematisk gjennomgang av 30 års forskning på energitetthet og vekt (ikke sitert av Klemsdal) fant solide bevis på et kosthold med lav energitetthet gir bedre vekttap og vedlikehold av vekttapet (Pérez-Escamilla (2012). Dietary energy density and body weight in adults and children: A systematic review. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, 122(5)).
Dietter med lav energitetthet gir åpenbart ikke et større vekttap enn isokaloriske dietter - det er energibalansen som avgjør. Men det å redusere energitettheten i kostholdet er en strategi som trolig være lettere å etterleve enn bare å spise mindre porsjoner, da pasienten kan spise mye mat (større volum) og mer næringsrik mat, uten å få i seg mange kalorier.
Energitetthet er for øvrig ikke bare en funksjon av fettinnhold; det er først og fremst en funksjon av vanninnholdet i maten, men også fiber. Vann tilfører maten vekt og volum, men ingen kalorier. Hvis du øker mengden vann i f.eks. en gryterett - noe man kan gjøre ved å tilsette grønnsaker, som består hovedsakelig av vann - reduserer du energitettheten.