Lesbiske kvinner utgjør en minoritet i samfunnet og utsettes for minoritetsstress. Hvordan den enkelte kvinnen mestrer stress påvirker hennes helse og identitet.
Mari Bjørkman. Foto privat
– Lesbiske kvinner i Norge har stort sett like god helse som heterofile kvinner, men det er noe større hyppighet av depressive plager. Det er bred enighet om at disse plagene skyldes minoritetsstress, den økte belastningen det er å tilhøre en stigmatisert gruppe, forteller Mari Bjørkman. Hun har utført tre kvalitative studier der lesbiske kvinner forteller om betydningen av åpenhet overfor allmennlegen og erfaringer i møte med helsevesenet.
– Vi ønsket å lære av lesbiske kvinners erfaringer og få kunnskap som kan bidra til gode helsetjenester og bedre helse for dem. I våre studier fant vi at det er viktig å kunne fortelle om sin seksuelle orientering til allmennlegen – for å bli sett som den man er og fordi det kan ha medisinsk relevans, forklarer Bjørkman.
– Vi fant også at noen leger hadde god kunnskap om lesbiskspesifikke helseforhold og demonstrerte positiv holdning til pasienten, mens andre visste lite, ble ubekvemme og ga kvinnen utilfredsstillende behandling. Mange tok det for gitt at pasienten var heterofil, noe som gjorde det vanskelig for henne å fortelle om sin orientering, sier hun.
Den tredje studien hadde et salutogent perspektiv, med hovedvekt på gode mestringsmåter. – Her fant vi at åpenhetskompetanse, nemlig at den lesbiske vurderer hvor relevant det er å fortelle om sin seksuelle orientering, prøver å forutsi motpartens reaksjon og velger formidlingsmåte, var viktig for å mestre spørsmålet om åpenhet. Grunnlaget for mestringsmåtene var lesbisk selvtillit, en sterk tro på at det å være lesbisk er naturlig og likeverdig med det å være heterofil, avslutter Bjørkman.
Disputas
Mari Bjørkman disputerte 14.9. 2012 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Lesbisk selvtillit – lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner.
