Det sier Margit Steinholt med et sukk. Nylig kom hun hjem fra en av sine mange reiser til Kambodsja. Der er hun engasjert i et fødselsprosjekt.
Margit Steinholt og jordmor Houy Chandy på feltbesøk i Vietnam. Foto privat
Steinholt har i mange år arbeidet som gynekolog ved Sandnessjøen sykehus. Siden 2011 har hun vært leder av Tromsø Mineskadesenter (TMC) på fulltid, og reiser flere ganger i året til prosjekter i Asia. – Når jeg er hjemme skriver jeg søknader til Norad og Utenriksdepartementet for å få penger til prosjektene. Hovedlandene vi jobber i er Kambodsja, Vietnam og Nord-Irak i tillegg til noen småprosjekter vi har på beddingen i Laos, sier en engasjert Steinholt.
– Vi har det godt i Norge. Allikevel synes jeg det er mye syting og klaging over bagateller. Det slår meg hver gang jeg kommer hjem fra Kambodsja. Den nordiske helsepolitikken der livsviktig behandling og medisin på det nærmeste er gratis, er fantastisk, og det bør vi være takknemlige for, påpeker hun.
Lærer å hjelpe hverandre
Steinholt forteller at TMC startet for mange år siden med prehospital førstehjelp hvor legfolk i krig og konfliktområder ble lært opp til å behandle traumepasienter. I Kambodsja og Vietnam gjelder dette områder med mye landminer og steder hvor det fortsatt ligger klasevåpen igjen etter Vietnamkrigen. – Vi satte opp ryggsekker med intravenøst og smertestillende slik at pasientene kunne fraktes videre til sykehus så trygt som mulig. Infrastrukturen er mangelfull, og i regntiden blir landsbyer ofte isolert slik at befolkningen er helt avhengig av å hjelpe seg selv.
Brenner for fødselsprosjektet
Fra 2004 ble prosjektet utvidet til å gjelde fødende og gravide. Såkalte hjelpekoner (traditional birth attendants) får opplæring i fødselshjelp og møter utdannede jordmødre to til fire ganger i året for å få kontinuerlig oppdatering.
– De bruker sunn fornuft og kan sammenliknes med den fødselshjelpen norske sanitetskvinner bygde opp på trettitallet her i Norge, sier Steinholt.
I nærheten av helsesentre hvor det er ansatt jordmødre, er det bygget hus der kvinnene kan bo gratis i noen dager før fødselen. Det har ført til at flere har kommet til jordmor i tide og det har reddet mange mødre og barn.
– I år har jeg vært i Kambodsja fire ganger og jobbet med fødeprosjektet. Jeg driver for det meste kurs og ser nesten ikke pasienter selv. Vi ser at flere og flere pasienter kommer levende frem til lokalsykehusene, så nå er vi begynt med kompetansebygging blant helsearbeidere på dette nivået. Det er artig å se at det nytter, sier hun fornøyd.
Tillitsvalgte trenger politisk skolering
I tillegg til sitt sterke internasjonale engasjement er Steinholt inne i sin andre periode som leder av Nordland legeforening. – Det var lett å si ja! Vi har et veldig hyggelig styre med flinke folk. Det er også fantastisk å være leder av en lokalforening med et så profesjonelt sekretariat som vi har, påpeker hun.
– Det er en stor svakhet at mange av Legeforeningens medlemmer har lite innsikt i foreningens helsepolitiske engasjement. Skal vi være en sentral samfunnsaktør, må vi gjøre noe med det. Jeg mener at mange har lite grunnleggende kunnskap om politisk arbeid. Legeforeningen kjører tillitsvalgtkurs hvor vi lærer om arbeidsvilkår og lønnsforhandlinger. Det er vi gode på, men i tillegg trenger vi politisk skolering. På dette området er Legeforeningen uprofesjonelle i forhold til mange andre fagforeninger, for eksempel Unio. Mange medlemmer vet for eksempel ikke hva foretaksmodellen innebærer. Modellen i seg selv, New Public Management, er hovedproblemet. Forstår man ikke modellen kan man ikke gå rett inn i prosesser der den diskuteres. Jeg tror vi retter fokus feil. Det er ikke nødvendigvis slik at hvis vi bare blir kvitt de regionale helseforetakene, så vil alt bli bra, sier hun.
En engasjert dame
Margit Steinholt beskrives av kollegaer i Nordland legeforening som en uhøytidelig, morsom og politisk bevisst person. Hun har vært kommunepolitiker i mange år. Mye takket være henne har lokalforeningen et bevisst miljøengasjement. De fikk mye oppmerksomhet da de for en tid tilbake boikottet flaskevann.
Man kan jo lure på om denne damen har noen fritid. Joda, hun er engasjert i kystlaget i hjembyen. Hun har fire barn, hvorav tre nå er ute av redet. To firbeinte har også en sentral plass og krever sitt hjemme i huset i Sandnessjøen.
Nordland legeforening
Foreningen består totalt av 1 048 medlemmer, hvorav 448 kvinner og 600 menn. Det er 696 sykehusleger, 250 allmennleger, 32 privatpraktiserende spesialister, 57 samfunnsmedisinere, 9 arbeidsmedisinere og 4 leger i vitenskapelige stillinger.
Styret: Margit Steinholt (leder) Ellen B. Pedersen, Knut Kjerpeseth, Laila Nilsen, Kirsten Toft, Torstein Foss, Cecilie Fiva. Jorunn Simarud Stabell, David Simonsen