– Men for å nå målet trengs mer kunnskap, et finansieringsløft fra staten og at personvernet ivaretas på en god måte, understreket foreningen i stortingshøringen om «én innbygger – én journal».
President Hege Gjessing ( i midten), leder i Legeforeningens IT-utvalg Kjartan Olafsson og nestleder i utvalget Linn Brandt deltok i høringen 22. januar. Foto Lise B. Johannessen
Digitale tjenester utgjør en sentral infrastruktur i helse- og omsorgssektoren. Det er nå et stort behov for utvikling av gode IKT-løsninger som støtter, forenkler og trygger arbeidsoppgavene i helsetjenesten. Hvis datasystemene hadde fungert bedre, ville pasientene fått både raskere og tryggere behandling.
Etterlyser mer kunnskap
– Legeforeningen enig i målet i stortingsmeldingen om én journal per innbygger. Det er en god visjon, selv om det er behov for å se nærmere på hva det egentlig betyr og hvordan det skal fungere i praksis, sa president Hege Gjessing under høringen.
I første omgang må informasjon gjøres tilgjengelig mellom dagens systemer. Det gjelder spesielt på tvers av nivåene i helsevesenet for å få til bedre infrastruktur og samhandling så raskt som mulig. Her gjenstår en stor jobb.
Personvernet må utredes og ivaretas
I utviklingen av nye systemer er det avgjørende at personvernet ivaretas.
– Meldingen peker på at regjeringen vil gjøre et utredningsarbeid i samarbeid med sektoren. En slik utredning må også inneholde risiko- og sårbarhetsanalyser nettopp med tanke på personvernet, sa Gjessing.
Nasjonalt finansieringsløft
Når det gjelder finansiering av utviklingskostnader i dagens system, og finansiering av allmennlegenes Elektronisk pasientjournal (EPJ), legger regjeringen til grunn at dette er den enkelte virksomhets ansvar.
– Men skal visjonene i stortingsmeldingen realiseres, trengs det et realt løft på finansieringssiden som er av en slik størrelsesorden at staten må ta ansvaret, sa Gjessing.
En rapport fra McKinsey (desember 2010) gjort på oppdrag fra Sykepleierforbundet og Legeforeningen, viser at i norske sykehus utgjør investeringene til IKT omtrent 1,6 prosent av disponible midler (1 ). Dette er på samme nivå med sektorer som bygg og gruvedrift og lavere enn det som investeres i sykehusene i våre naboland. En svært viktig forutsetning for effektivisering av arbeidsprosesser i sykehus er dermed ikke til stede.
Les mer: https://legeforeningen.no/Nyheter/2013/IKT/
