Undersøkelsen av nyfødte bør gjøres på den andre dagen etter fødselen. Utskrivningen bør individualiseres.
I Norge er det ulik praksis for valg av tidspunkt for utskrivning av friske nyfødte barn fra barselavdeling. Det er et behov for nasjonale veiledende retningslinjer. Helsedirektoratet har nylig lagt ut et høringsutkast om retningslinjer for barselomsorgen, Nytt liv og trygg barseltid for familien (1). Høringsfristen var 20.11. 2012. American Academy of Pediatrics foreslår at barselvisitt og utskrivning av friske nyfødte kan individualiseres forutsatt fysiologisk stabilitet hos barnet, familieberedskap og kompetanse til å gi nyfødte omsorg hjemme, og at tilgjengelighet til sosial støtte, helsevesen og andre ressurser er til stede (2, 3). Beslutninger om utskrivningstidspunkt bør tas av barnelege.
Tidlig utskrivning fra føde- og barselavdeling har blitt stadig vanligere, også i Norge. Dette skaper mer uforutsigbarhet i en sårbar tid for familier med nyfødte barn. Konsekvensen av tidlig hjemreise er at barnelegevisitten må fremskyndes til første levedøgn.
Hva er optimalt tidspunkt for barselundersøkelse?
Det har vært vanskelig å lage studier som belyser effekten av godt gjennomførte nyfødtundersøkelser fordi endepunktene er uklare. Gulsott, dehydrering og spisevansker er kjent som de mest vanlige årsakene for reinnleggelse av barna (4, 5).
I slutten av 1980-årene ble det foretatt en studie på barselavdelingene ved Ullevål sykehus for å se om nyfødtundersøkelsen kunne begrenses til én undersøkelse (6). Den gang var det to rutinemessige undersøkelser, henholdsvis første og fjerde dag. Konklusjonen var at man på første dag fant flere ubetydelige bilyder grunnet persisterende ductus arteriosus og trikuspidalinsuffisiens grunnet «persisterende føtal sirkulasjon» (vedvarende høy lungekarmotstand), mens noen bilyder relatert til reelle hjertemisdannelser ikke ble fanget opp. Man valgte da som hovedregel å undersøke barna andre dag, men at utvalgte risikobarn også skulle vurderes første dag.
Diagnose av behandlingstrengende gulsott, duktusavhengige hjertefeil, atrie- og ventrikkelseptumdefekter, gastrointestinale obstruksjoner og andre problemer kan kreve en lengre observasjonsperiode enn ett døgn (7). Innen dag 3 – 4 er oftest morsmelkproduksjonen kommet godt i gang, og bilirubinkonsentrasjonen har steget til et maksimum (8). Av hensyn til trygg barseltid er det derfor tilrådelig å vente med utskrivning i alle fall til andre dag. Conrad og medarbeidere har vist at et opphold på 24 – 36 timer er trygt når forholdene legges til rette for poliklinisk oppfølging (9). Dette kan tenkes utført i forbindelse med at barnet kommer til blodprøvetaking for nyfødtscreening rundt 3. levedag.
Hva er til barnets beste?
Lengden på et opphold for friske nyfødte bør etter vår mening individualiseres ut fra mors og barnets egenskaper, begges helsetilstand, mors trygghet og evne til å ta vare på barnet. Sykehusoppholdet bør være langt nok til at problemer kan oppdages tidlig. Nyfødtundersøkelsen skal gi mulighet til å identifisere avvik og hjelpe foreldrene til å ta omsorgen for barnet.
Mange kardiopulmonale problemer knyttet til overgangen fra intrauterint til ekstrauterint miljø er mest fremtredende de første 12 – 24 timer av livet, mens symptomer på alvorlige hjertefeil kan opptre senere (10). En tidlig undersøkelse vil kunne medføre ekstra ultralydkontroller av hjertet. Selv etter innføring av pulsoksymetriscreening forblir enkelte medfødte hjertefeil udiagnostisert like etter fødselen, med varierende hyppighet angitt i ulike studier (11 – 13). Ved en tidlig undersøkelse, dvs. før 48 timer, vil det ofte være vanskelig å påvise ernæringsproblemer, gulsott eller misdannelser i mage-tarm-kanalen (14, 15). Melkeproduksjonen er ikke kommet tilstrekkelig i gang, og ammingen og fordøyelsen kan derfor vanskelig bedømmes.
Konklusjon
Utover spørsmålet om varighet av barseltiden bør det rettes mer oppmerksomhet på andre viktige faktorer som påvirker mors og spedbarns helse. Utskrivning fra barselavdelingen bør ta hensyn til medisinske, sosiale og økonomiske aspekter i hvert enkelt tilfelle. Av hensyn til den fysiologiske omstillingen barnet gjennomgår, og mors behov for opplæring til å ta omsorg for barnet anbefaler vi som hovedregel at mor og barn først utskrives etter 48 timer. Mødre som forløses med keisersnitt kan trenge et lengre opphold. Dette må vurderes individuelt. Vi anbefaler at barn som utskrives før 48 timers alder, undersøkes på nytt tredje dag samtidig med blodprøvetakingen for nyfødtscreeningen.
