Kvinner med polycystisk ovarie-syndrom hvis bryststørrelse ikke økte i graviditeten, var mer overvektige allerede i begynnelsen av svangerskapet og hadde flere tegn på metabolsk syndrom.
Illustrasjonsfoto Science Photo Library/NTB scanpix
Epidemiologiske studier viser positive effekter av amming, bl.a. lavere forekomst av overvekt og diabetes hos barna. Både alder, sosioøkonomisk status, utdanning og røykevaner er forhold som påvirker ammingen. Nylig er det rapportert at overvekt hos mor korrelerer med mindre amming. I noen studier har man også undersøkt om metabolske og hormonelle faktorer kan påvirke evnen til å amme. Det ser ut til at kvinner med polycystisk ovarie-syndrom (PCOS) ammer mindre enn andre kvinner.
Vi har fulgt 199 kvinner med polycystisk ovarie-syndrom som deltok i en dobbeltblind, randomisert norsk multisenterstudie. De fikk enten metformin eller placebo fra første trimester og frem til fødselen. Det viste seg at metformin ikke påvirket mammastørrelsen eller ammingen sammenliknet med placebo. Kvinnene som økte i bryststørrelse under graviditeten, ammet lengst. Androgennivåene under graviditeten påvirket ikke ammingen (1).
Kvinner med polycystisk ovarie-syndrom som ikke økte i bryststørrelse, var mer overvektige allerede i begynnelsen av graviditeten. De hadde også høyere blodtrykk, høyere nivåer av triglyserider og fastende insulin, altså funn som ved metabolsk syndrom. Hvorvidt en kvinne med polycystisk ovarie-syndrom kan amme uten problemer og hvor lenge hun kan amme, kan altså påvirkes av hennes metabolske status tidlig i graviditeten, muligens også før graviditeten.
Det er sannsynlig at det hos barn av kvinner med polycystisk ovarie-syndrom som ikke øker i bryststørrelse under graviditeten, vil være økt forekomst av overvekt og diabetes via arv og miljø. Det gjenstår å se om disse funnene kan bekreftes i en større normalpopulasjon. Kanskje det ikke er morsmelken, men morsarven som spiller inn om barn utvikler overvekt og diabetes.
