Feil ved medisineringen er vanlig etter utskrivning fra sykehus. Tett oppfølging av farmasøyt førte ikke til færre feil i en randomisert studie i USA.
I en randomisert studie ved to universitetssykehus i USA ble pasienter med akutt koronarsykdom eller akutt hjertesvikt randomisert til to grupper før utskrivning (1). I intervensjonsgruppen ble farmasøyt involvert i legemiddelvalg, de ga pasientene individualiserte råd og informasjonsmateriale, og ringte opp pasientene noen dager etter utskrivning. Kontrollgruppen fikk ordinær oppfølging.
30 dager etter utskrivning ble det påvist én eller flere klinisk viktige feil ved medisineringen hos 51 % av de 851 pasientene, hvorav 23 % ble bedømt som alvorlige og 2 % som livstruende. 30 % av pasientene rapporterte bivirkninger. Antall medisineringsfeil og bivirkninger i intervensjonsgruppen var ikke signifikant færre enn i kontrollgruppen, med ujustert insidensratio henholdsvis 0,92 (95 % KI 0,77 – 1,10) og 1,09 (0,86 – 1,39).
– Denne studien bekrefter at mange pasienter har problemer med å følge medisineringen etter et sykehusopphold, sier Else-Lydia Toverud, som er professor i samfunnsfarmasi ved Universitetet i Oslo. Farmasøyter kan i slike situasjoner utvilsomt hjelpe en del pasientgrupper. Denne studien omfatter relativt velutdannede pasienter, ikke spesielt gamle, og fra to sykehus kjent for god oppfølging, noe som kan ha hatt en betydning for resultatene. At det var mange feil, viser likevel et klart forbedringspotensial.
Også i Norge har studier i primær- og spesialisthelsetjenesten vist et høyt antall legemiddelrelaterte problemer. Eldre og visse innvandrergrupper er to pasientgrupper med mye polyfarmasi og ditto feilbruk. At kopimedisiner utgjør 40 % av legemiddelomsetningen, byr også på utfordringer, særlig ved skifte av omsorgsnivå, sier Toverud.
