Fastlegen som livsstilsveileder

Det er viktig at leger er bevisst på makt og avmakt i lege-pasient-forholdet når de skal veilede pasienter om livsstil.

Foto Anne Sidsel Herdlevær, Universitetet i Bergen

Sykdom som kan relateres til livsstil og usunne levevaner er en økende belastning for de som blir syke, for samfunnet og for helsetjenesten. En viktig oppgave for fastlegene er å veilede og påvirke sine pasienter til å etablere sunne levevaner.

– Fastlegene ser på dette som en viktig, men vanskelig oppgave. Generelle råd passer ikke for alle. Legen kan møte motstand hos pasientene og må forhandle om løsninger, sier Eirik Abildsnes.

Han har undersøkt holdninger, handlinger og refleksjoner hos fastleger som skal veilede pasienter til å endre livsstil. Utgangspunktet for studiene var fokusgrupper der erfarne fastleger, leger i spesialisering og turnusleger deltok.

– Mål for studiene var å undersøke hvilke kommunikasjonsverktøy fastlegene bruker i disse prosessene, analysere «makt og avmakt» i forholdet mellom pasienten og legen – med bakgrunn i diskusjonene i fokusgruppene – og å analysere interaksjoner mellom legene når de la frem og diskuterte egne konsultasjoner, sier Abildsnes.

Legene brukte ulike fremgangsmåter for å få pasienter til å endre livsstil: De etablerte lege-pasient-forhold bygd på samarbeid om beslutninger, de ga råd og tips for å få pasientene til å endre livsstil, men de brukte også mer paternalistiske tilnærminger og manipulerende retorikk. Presentasjon av konsultasjoner med egne pasienter kan fremme pasientens perspektiv, fremme legens refleksjoner om sin rolle og om medisinsk etikk.

– Det er viktig at legene er klar over at en «røff» kommunikasjonsform overfor pasienten for å få dem til å endre livsstil også kan ha negative effekter. Bevissthet om hvordan makt kan påvirke lege-pasient-forholdet kan gjøre livsstilsveiledning bedre og redusere risiko for skade, sier han.