In utero-eksponering for bisfenol A hos mus har effekt på atferd og genekspresjon gjennom flere generasjoner.
Bisfenol A brukes i bl.a. plast, lim og lakk og kan gjenfinnes i urinen hos de fleste mennesker. Kjemikaliet kan opptre både som østrogenagonist og østrogenantagonist og er i dyremodeller vist å ha effekt på hjernens utvikling. Amerikanske forskere har nå studert effekter av in utero-eksponering for bisfenol A hos mus i flere generasjoner (1).
Hunnmus fikk bisfenol A i fôret både før paring og under drektigheten. Plasmanivåene hos avkommet var sammenliknbare med dem som er målt hos mennesker. Unge dyr i førstegenerasjon hadde færre sosiale interaksjoner enn kontrolldyrene, mens de senere generasjoner hadde økt sosial interaksjon. Hjerne fra eksponerte embryoer hadde lavere genekspresjon av østrogenreseptorer, oksytosin og vasopressin enn kontrolldyrene. Lave vasopressin mRNA-nivåer ble observert helt til 4. generasjon, noe som hos hanndyr også var tilfellet for oksytosin.
– Dette er oppsiktsvekkende funn, sier professor Erik Ropstad ved Norges veterinærhøgskole. Vi er hver dag omgitt av flere hundre kjemikalier som kan ha hormonforstyrrende egenskaper. Mange av disse stoffene er ikke testet i dyreforsøk. Dette gir grunn til bekymring, særlig hva gjelder fostre og nyfødte, som er mest følsomme ved eksponering. Stadig nye stoffer viser seg dessuten å ha epigenetiske effekter, slik som nå vist for bisfenol A. I tillegg kommer at miljøforurensende stoffer nesten aldri forekommer alene, men i komplekse blandinger, noe som kan gi uforutsigbare og andre effekter enn dem man kjenner til for enkeltstoffene, sier Ropstad.
