Økt bruk av sengealarm ved et sykehus i USA førte ikke til færre fallhendelser eller færre fallskader.
Studien ble utført vet et universitetssykehus med 349 senger (1). Antall fallhendelser ble først registrert gjennom åtte måneder. 16 sengeposter ble så klyngerandomisert på basis av antall fallhendelser. Ved de åtte intervensjonspostene ble det gitt opplæring, veiledning og teknisk støtte for å øke bruken av sengealarmer. Dette ble ikke gjort på kontrollpostene.
I løpet av 18 måneder ble sengealarm brukt i 64,4 av 1 000 pasientdøgn ved intervensjonspostene, mot i 1,8 av 1 000 pasientdøgn ved kontrollpostene. Det var imidlertid ingen forskjell i antall fall fra seng (risikoratio 1,09; 95 % KI 0,85 – 1,53). Det var heller ingen forskjell i antall pasienter med fall, antall fallskader eller antall pasienter som ble sikret fysisk mot fall fra seng.
– Denne studien tyder på at bruk av sengealarm ikke vil minske forekomsten av fall eller fallskader hos sengeliggende pasienter i sykehus, sier stipendiat Marte Mellingsæter ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Slike alarmer er dyre i innkjøp, og effekten er tvilsom. Metaanalyser viser at fall i sykehus kan reduseres ved multifaktorielle intervensjoner, mens enkeltintervensjoner, som for eksempel sengealarmer og fjerning av sengehester, ikke har effekt eller er for dårlig undersøkt (2, 3).
– I Norge gjennomføres det for tiden en pasientsikkerhetskampanje der forebygging av fall i sykehus og sykehjem er et viktig innsatsområde, opplyser Mellingsæter. – Tiltak må ha mange elementer for å ha effekt – viktigst er god tilrettelegging og forsvarlig pleie. Dette forutsetter at man tenker på risikoen for fall i det daglige pasientarbeidet og har tilstrekkelig bemanning, sier hun.
