Melatonin gir forskyvning av døgnrytmen hos barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser har ofte kroniske søvnproblemer. Studier har hittil ikke kunnet gi svar på om melatonin har gunstig effekt hos disse barna.
I en britisk studie ble 146 barn (3 – 16 år) med nevrologiske utviklingsforstyrrelser og alvorlige søvnproblemer randomisert til behandling med melatonin eller placebo (1). Studien foregikk over tre måneder. Melatonin førte til en økning i total søvnlengde på 22,4 minutter (95 % KI 0,5 – 44,3 min), målt ved søvndagbok (n = 110), og på 13,3 minutter (–15,5 – 42,2 min), målt ved aktigrafi (måling av bevegelse under søvn) (n = 59). Innsovingstiden ble redusert med 37,5 minutter (19,9 – 55,3 min) målt ved dagbok og 45,3 minutter (21,9 – 68,8 min) målt ved aktigrafi. Effekten var størst hos barna som hadde lengst latenstid. Melatonin ga tidligere oppvåkning enn placebo og hadde en liten effekt på barnas atferd og fungering i familien.
– Dette er en metodisk sterk studie på et område der det er behov for mer kunnskap, sier psykologspesialist og postdoktor Mari Hysing ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. – Melatonin brukes i stadig større utstrekning i Norge, og det er derfor viktig å undersøke effekten vitenskapelig, sier hun.
– Effekten forskerne fant i denne studien, er moderat og i en størrelsesorden som de i forkant av intervensjonen ikke vurderte til å være av stor klinisk betydning, påpeker Hysing. – Melatonin ga kortere innsovingstid, men også tidligere morgenoppvåkning. Det er viktig informasjon. I fremtidige studier bør man forsøke å sammenlikne behandlingen med andre virksomme intervensjoner, for eksempel atferdsbasert søvnbehandling, som er vist å ha god effekt hos barn både med og uten utviklingsforstyrrelser, sier hun.
