Relevant informasjon til forskningsdeltakere

Norske pasientinformasjonsskriv er blitt mer omfattende de siste årene. En ny studie viser at innholdet i skrivene ofte ikke er tilpasset pasientene.

Kari Sand. Foto privat

Pasientinformasjonsskriv om kliniske studier er regulert av internasjonale retningslinjer, og krav til innhold er omfattende og skal være i pasientenes interesse. Likevel er det tenkelig at mye av innholdet ikke er til nytte for leserne.

– Man kan spørre seg om skriv som etterfølger alle kravene blir så kompliserte at det blir vanskelig for leserne å sortere ut hovedbudskapet, sier Kari Sand. Ved å intervjue lungekreftpasienter fant vi at pasientene var mest opptatt av praktisk informasjon om sin egen sykdom og behandling, og at kontekstuelle aspekter ved lesesituasjonen gjorde skrivene vanskelig å forstå.

Det ble foretatt to analyser av norske informasjonsskriv godkjent i perioden 1987 – 2007. Resultatene viste at antall ord var tredoblet i løpet av perioden og at antall innholdselementer var fordoblet. I en oppfølgingsstudie ble også de ti eldste og ti nyeste skrivene analysert med en språkvitenskapelig tilnærming. Denne viste at nye, lengre skriv ikke nødvendigvis var mindre lesbare og funksjonelle enn de korte og eldre skrivene. Blant annet var de nye skrivene mer rettet mot tekstens hovedtema, forskning og hovedformål; å spørre leseren om han/hun er villig til å delta. Eldre skriv var mer orientert mot sykdom og behandling.

For å gi et reelt samtykke til studie må pasienten forstå informasjonen som gis. – Vi utførte en litteraturstudie av begrepet forståelse. Her fant vi at studier på feltet ikke er basert på en felles definisjon av forståelse, at målemetodene er utviklet for hver enkelt studie og at metodene er forskjellige med tanke på antall spørsmål og innholdet de dekker. Dermed blir det vanskelig å sammenlikne tidligere studier for å finne ut hva som kjennetegner effektiv informasjon til pasienten, avslutter Sand.