L’association française pour l’étude de cancer ble stiftet i 1908. Foreningen utga et tidsskrift, støttet forskning, drev opplysning og sosialt arbeid. I Tidsskriftet nr. 5/1931 redegjør Bjarne Dahl for den omfattende virksomheten. Kvinnene spilte en viktig rolle. De drev «propagandaen», innhentet statistikk og skaffet penger. Også sykehusplass kunne de ordne, det «arrangerer Mme. Hartmann uten vanskeligheter, da overlægene ved de fleste sykehus er hennes manns tidligere elever» (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51: 270 – 84).
Arbeidet for kreftens bekjempelse i Frankrike.
Av Bjarne Dahl.
Damenes arbeid for ligaen er overordentlig omspennende og betydningsfullt. Blandt dem finnes de nyttigste skribenter og foredragsholdere. Hvorfra får ligaen sine penger? Det offentlige bevilger bare ubetydelige summer i forhold til de store krav. Man har et stort antall medlemmer som – efter ønske – betaler fra 20 til 1000 francs årlig kontingent. Men det vesentligste av ligaens innkomster skaffer damene tilveie med sekretæren Mme. le Bret i spissen. Deres metoder er mange. De har opnådd å få regelmessige og rikelige bidrag av assuranceselskapene, de store magasiner, industriforetagender, banker o. s. v., foretagender som bør støtte dette arbeide, det være seg av egen interesse eller av filantropiske grunner. På grunn av sin sociale stilling har damene ingen vanskelighet med å bringe saken frem for de respektive chefer, og som oftest med et lykkelig resultat. (…)
En meget virksom gren av ligaen er La section d’assistance og les dames visiteuses, som bringer hjelp til de syke. Til hvert sykehus, hvert antikansercentrum i Paris er der knyttet en av disse damer. De fyller ut et skjema for hver ny patient, med de viktigste oplysninger om sykehistorien. En kopi av dette innleveres til ligaens hovedsete hos dr. le Bret. Hun melder dette nye tilfelle til den visiterende dame i patientens quartier (se senere). Så lenge patienten er i sykehuset, yder hun den hjelp hun kan og avgir melding ved utskrivningen. De såkalte visiterende damer arbeider utenfor sykehusene og har delt Paris mellem sig. (…) Disse damer fører også et kortsystem, hvorav kopier inngår til dr. le Bret. Hver måned samles alle damene hos sekretæren Mme. Prof. Hartmann, hvor man sammenholder sine kort. Ofte opdages da at en patient tidligere har vært behandlet i et annet sykehus, hvilket patienten ofte fortier; sykehusene kan da på denne måte få oplysninger som de ellers ikke vilde ha fått.
