I Tidsskriftet nr. 19/2012 refererer Lars Tjensvoll til mitt spørsmål om hvem som skal sitte i et utvalg som skal vurdere egnethet av oss eldre (1). Til det er å svare at jeg er rimelig sikker på at det blant leger under 75 år finnes flere enn blant dem over 75 år med de lidelser som bør føre til at man ikke får forlenget lisens.
Lars Tjensvoll kommenterer også overskriften på mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 12/2012 – Leger mot leger? (2). Til informasjon så jeg selv den overskriften for første gang da jeg åpnet bladet. Den er altså laget i redaksjonen. Men det gjør den ikke mindre interessant.
Debatten startet i Tidsskriftet nr. 8/2011, der Tjensvoll argumenterte for at leger burde fratas autorisasjonen på 75-årsdagen (3). Unntaksvis kunne det gis forlengelse etter gitte kriterier. Disse er: Legen må ikke lide av demens, nevrologisk sykdom, symptomgivende kreft, psykiatrisk sykdom, synsforstyrrelse eller annet som kan påvirke vurderingsevnen.
Jeg hadde et tilsvar til ham i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011, der jeg klart gjorde rede for min agenda: Jeg ønsket å beholde retten til å kunne rekvirere medisiner til eget bruk (4). Jeg har aldri skrevet, sagt eller hatt noen mening hva gjelder fortsatt autorisasjon til å drive legepraksis o.l. Jeg stiller meg derfor undrende til at Tjensvoll fortsatt tillegger meg andre motiver enn dem jeg har og forfekter.
Lars Tjensvoll avsluttet sitt innlegg med at det det her dreier seg om, er at leger hjelper leger (1)!
Jeg er selvsagt takknemlig for at det finnes leger der ute som har påtatt seg å beskytte meg mot meg selv. Og at noen i den sammenheng har hjulpet meg med å miste retten til å rekvirere medisiner til eget bruk. Man kan aldri vite…
