Dokumentasjonen bak kostrådene om fett som Blomhoff & Meyer gjør rede for er – slik jeg ser det – langt fra god nok til å komme med anbefalinger om å bytte ut mettede fettsyrer med flerumettede. I kostrådene legges det stor vekt på FAO/WHOs rapport (1) og en analyse av prospektive kohortstudier (2). De underslår imidlertid viktige funn som ikke støtter kostrådene.
I Jacobsen og medarbeideres analyse av prospektive kohortstudier (2) var det økt risiko for koronar hjertesykdom når energi fra mettede fettsyrer ble byttet ut med tilsvarende energi fra karbohydrater. Det var også en indikasjon på økt risiko for koronar hjertesykdom når mettet fett ble byttet ut med enumettet fett. Skeaff & Miller fant en sterkt økt risiko for å dø av koronar hjertesykdom for dem som spiste mer flerumettet fett sammenliknet med dem som spiste mindre. Disse resultatene er i tydelig konflikt med gjeldende kostråd. Blir det riktig å se bort fra de resultatene som taler imot et økt inntak av flerumettet fett for å vektlegge dem som taler for?
Blomhoff & Meyer mener det er galt av meg å hevde at Helsedirektoratets rapport (3) gir leseren et feilaktig bilde av dokumentasjonen som foreligger. Jeg er ikke enig i det. Helsedirektoratets gjengivelse av resultatene fra Skeaff & Millers artikkel gir inntrykk av stor effekt på dødelighet og sykelighet, men det er kun resultatene fra en subanalyse av kliniske studier som er tatt med. I hovedanalysen fant de langt svakere effekt på koronar hjertesykdom og ingen effekt i det hele tatt på død av koronar hjertesykdom. Gjengivelsen er misvisende for leseren.
Mozaffarian og medarbeideres metaanalyse (4), som Blomhoff & Meyer mener styrker konklusjonen, kommer med lite nytt. Det er de samme kliniske studiene som er inkludert i Skeaff & Millers analyse (med ett unntak – Mozaffarian og medarbeidere ekskluderte en studie der flerumettet fett kom dårlig ut).
Jeg er enig med Blomhoff & Meyer i at kostrådene er i tråd med konklusjonene fra FAO/WHO-rapporten. Men det at forskerne som går god for slutningene er mange og anerkjente, gjør ikke i seg selv slutningene gyldige og pålitelige. Jeg mener fortsatt at dokumentasjonen som er lagt til grunn ikke tilfredsstiller WHO/FAOs egne kriterier for overbevisende evidens, og at den derfor heller ikke er god nok som bakgrunn for kostråd etter Helsedirektoratets egne kriterier.
