Hovedhensikten med oversiktsartikkelen var å informere om nytteverdi og svakheter ved ulike analyseparametere i forbindelse med jernmangel, med særlig fokus på ulike beslutningsgrenser for ferritin. Fredrik Schjesvold og medarbeidere påpeker i sin kommentar at artikkelen generelt, og flytdiagrammet i figur 1 spesielt, ikke tar hensyn til andre årsaker til anemi enn jernmangel. Det nevnes som eksempel at det ikke er tatt med påvisning av hematologiske årsaker til anemi og hemolytiske anemier.
Det er helt riktig at disse forholdene ikke er nevnt spesifikt eller diskutert i artikkelen. Bakgrunnen er at siktemålet for artikkelen helt og fullt er begrenset til utredning av jernmangel som årsak til anemi – hvilket fremgår tydelig i tittel, brødtekst og tekst til figur 1. Vi er selvsagt enig i at det i en anemiutredning er viktig at alle mulige differensialdiagnoser vurderes i tillegg til jernmangel. Hvorvidt MCV er en bedre parameter for å påvise jernmangel enn transferrinreseptor (TfR) er kontroversielt. Schjesvold og medarbeidere mener ut fra sin kliniske erfaring at MCV er mer nyttig enn TfR. En praktisk detalj i denne sammenhengen er også at holdbarheten til MCV bare er noen få timer og kan øke betydelig ved for eksempel forsendelse fra et legekontor til et sykehuslaboratorium. I allmennpraksis vil MCH være en bedre parameter enn MCV.
Som angitt i vår artikkel, er det imidlertid flere studier som konkluderer med at kombinasjonen av ferritin og TfR er den mest hensiktsmessige ved utredning av jernmangel. Det er dessverre ingen konsensus for bruk av biokjemiske og hematologiske parametere ved utredning av jernmangel, og særlig gjelder dette fastsettelse av beslutningsgrenser. Tolkingen kompliseres også av at ferritin påvirkes av aktiv prosess og at TfR øker ved økt margaktivitet, uavhengig av jernstoffskiftet. Med bakgrunn i tilgjengelig litteratur mener vi figur 1 gir en nyttig veiledning i tolking av ferritin/TfR ved utredning av om jernmangel er sannsynlig årsak til anemi. På grunn av ulike pasientgrupper og andre forhold vil vi tro at denne veiledningen er viktigere i allmennpraksis enn i en hematologisk avdeling på sykehus.
