I Tidsskriftet nr. 23 – 24/2012, kritiserer Hanne Storhaug myndighetenes ernæringsråd i en kommentarartikkel (1). Hun siterer studien til Skeaff & Miller (2), men et av deres funn var jo at det å erstatte mettet fett med flerumettet fett ga signifikant redusert risiko for hjerte- og karsykdom (dersom en slik erstatning hadde effekt på kolesterolnivåene). De fant også at en høy flerumettet/mettet fett-ratio reduserte risikoen for kardiovaskulære hendelser. Det er statistisk betenkelig å justere for serumkolesterol, da dette jo overser den effekten mettet fett har for kolesterolnivået (og hjerte- og karsykdom). Dette kalles å overjustere, noe som kan gi upålitelige resultater.
Skeaff & Miller sier jo også at de manglende resultatene fra observasjonsstudiene ikke gjør at man kan avvise betydningen av flerumettet fett, men at dette reflekterer de mange metodiske svakhetene i slike studier: «Furthermore, the evidence from cohort studies of dietary intake of fats and CHD is mostly unreliable (with a few exceptions) because most studies have ignored the effects of measurement error and regression dilution bias.»
