Stipendiat Joar Ø.Halvorsen etterspør en nærmere vurdering av bivirkninger ved en ikke-medikantell behandling. Med ikke-medikantell behandling menes psykologisk/psykoanalytisk/kognitiv terapi. Arne Einar Vaaler, overlege i psykiatri, uttalte nylig i adresseavisen at medisineringen av lettere depresjoner må erstattes av terapeutisk behandling
Psykoanalytisk terapi er en reell prosess som bearbeider følelser og vekker bevisstheten gjennom samtalebehandling. Dialog og spørsmål er langt tryggere enn en kunstig pille. I terapeuten møter pasienten et medmenneske som ser og lytter, og følger vedkommende ad. Men ikke bare. Ifølge den franske psykoanalytikeren Andrè Green er terapi en form for «differensiering» av den massive, tunge og forvirrede tilstanden som en depresjon eller angst er.Terapi kan sammenlignes med å komme i land etter å ha drevet i vilkårlighetens understrømmer.
En pille kan dempe symptomet, for eksempel pasientens uro, men vil ikke fjerne årsaken til uroen. I terapirommet vil sykdommen komme indirekte i tale og føres tilbake til en hendelse, eller en tilstand som en gang senket personens trygghet og selvfølelse. En tapsopplevelse av noen som sto en nær- eller et fundamentalt meningstap - bearbeides i relasjonen til terapeuten.
Pillen er derimot en materiell løsning, uten bevissthet, og kan derfor ikke løses i en bevisst kontekst. Pasienten kan bli helt forvirret eller distrahert av pillen, og kjernen i problemet vedblir innestengt i psykens fangehull. Isteden for å løse problemene prøver helsemyndighetene å få symptomet «ute av syne».
Foreskriving av antidepressiva innebærer et element av makt. Profesjonene sitter med kunnskapen, og legitimerer bruk av medikamenter. Pasienten har ingen kunnskap om pillens mer lunefulle sider. Legemiddelindustrien skriver løfter på eskens etikett, men medikamentet kan hensette personen i en tilstand av apati.
Pasientenes beskrivelser av smerte verner mot falske tolkninger av pillens mer paradisiske løfter. Hjerteleger ved Gentofte Hospital i Danmark rapporterer om flere tilfeller av hjertestans (200 tilfeller) ved bruk av citalopram, som ca. 30 000 nordmenn går på. Pillen kan forstyrre hjerterytmen ifølge de danske kardiologene.
Psykolog Ellen Kolsrud Finnøy sammenligner lykkepillen med narkotika. I likhet med ecstasy, kokain og amfetamin kan lykkepillen heve ytelsesevnen på kort tid, skriver hun, men skadene og avhengigheten kommer relativt raskt. Hun viser til panikk, angst og stress som mulig bivirkning. Med panikkfølelse og angst kan suicidale tanker legge beslag på mennesket. Det er en hyper tilstand som flere og flere blir ofre for.
Finnøy peker videre på kronisk lobotomilignende tretthet, som gir en mer robotaktig tilstand. Hun mener at bruken av piller kan øke aldringen. Vi vet at eldre og demente på sykehjem blir gitt piller, slik legen Ole Fyrland ble, uten familiens viten. Vi kan tenke oss et samfunnsøkonomisk aspekt ved det at eldre hensettes i en robotlignende tilstand, i kombinasjon med dødsangst. Her blir de forlatt på rommene sine.
Terapi er basert på en trygg og rolig relasjon- og balanse. Den foregår ved en dypere form for bevissthet- som løser spenningene mentalt, og frigjør pasienten fra den lagrede smerten, men ikke livets smertelodd. Terapien bryter ned motstanden, som tilfeller ved rigide paranoide tilstander, aggresjon og angst.
Carl Gustav Jung skriver at hver enkelt har en intuisjon om hvordan ting skal være, og å overse dette nærværet er å distansere seg. Terapi forutsetter at behandleren er tro mot seg selv, skriver han, for i dette rommet er følelsene sterke, ustabile og vanskelige. Derfor virker terapi på lang sikt.
Terapiens beskyttelse ligger i å motta. Det er for de utvalgte. Da jeg spurte min sønn på 11 år om han hadde lyst til å jobbe som psykolog på østmarka, svarte han: "jeg vil ikke jobbe i ødemarka". I dette øde landskapet gjennoppretter terapeuten åkeren som gir pasientene livet tilbake.