Infeksjoner i kunstige hofteledd

Mange nordmenn får satt inn en hofteprotese til erstatning for et slitt eller ødelagt hofteledd. Infeksjoner rundt disse protesene er blitt et økende problem.

Håvard Dale. Foto Anne Sidsel Herdlevær

Hvert år får vel 11 000 nordmenn satt inn en hofteprotese, et kunstig hofteledd, oftest som en følge av slitasjegikt, leddgikt eller lårhalsbrudd. De aller fleste får mindre smerter og bedre funksjon etter operasjonen, men noen få pasienter får alvorlige komplikasjoner. En slik alvorlig komplikasjon er infeksjon rundt protesen.

– Målet med dette doktorgradsarbeidet var å studere endringer i forekomsten av slike proteseinfeksjoner, hvilke pasienter som er mest utsatt for å få infeksjon, hva som er risikofaktorer, og hvilke tiltak som kan beskytte mot slike infeksjoner, sier Håvard Dale, spesialist i ortopedisk kirurgi på Ortopedisk klinikk ved Haukeland universitetssykehus.

Studien omfattet hofteprotesepasienter som i perioden 1987 – 2011 er blitt registrert i Nasjonalt register for leddproteser, Nasjonalt hoftebruddregister, Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS), Norsk pasientregister og/eller den nordiske leddproteseregisterforeningen (NARA).

Tre prosent av pasientene fikk en eller annen form for sårinfeksjon etter hofteproteseoperasjonen, mens knapt én prosent av pasientene ble operert på nytt på grunn av infeksjon rundt protesen.

– Til tross for mange forebyggende tiltak synes infeksjonsforekomsten i kunstige hofteledd å øke. I dag er det over tre ganger så høy fare for at pasienten må reopereres på grunn av proteseinfeksjon som tidlig på 1990-tallet. Forklaringen på denne økningen kan være at bakteriene som gir infeksjon, er blitt mer motstandsdyktige mot forebyggende tiltak. Grunnen kan også være at flere av pasientene som nå får proteser, har sykdommer som øker risikoen for infeksjon. Noe av årsaken kan også være at legene er blitt flinkere til å påvise og rapportere infeksjoner, avslutter Dale.