Perikardeksudat og mitralinsuffisiens påvist i akuttfasen av Kawasakis sykdom er assosiert med koronaraffeksjon.
Kawasakis sykdom er en barnevaskulitt med ukjent etiologi, og den er hyppigste årsak til ervervet hjertesykdom hos barn i industrialiserte land. Insidensen er økende (1). Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske kriterier: feber, bilateral konjunktivitt, polymorft utslett, slimhinneforandringer i lepper/munnhule og cervikal lymfadenopati. Ubehandlet utvikler omkring 25 % av pasientene permanent skade på koronararteriene i form av aneurismer. Med ekkokardiografi kan man i akuttfasen påvise vaskulittforandringer, perikardeksudat, mitralinsuffisiens og venstre ventrikkel-dysfunksjon.
I en fransk studie ble 194 barn med Kawasakis sykdom undersøkt med ekkokardiografi ved innkomst og etter 1 – 3 og 6 – 8 uker (2). Alle ble behandlet med acetylsalisylsyre og intravenøs gammaglobulin. Koronaraffeksjon ble påvist hos 64, perikardeksudat hos 29 og mitralinsuffisiens hos 19. Perikardeksudat var en uavhengig prediktiv faktor for koronaraffeksjon (OR 5,26; 95 % KI 1,53 – 18,03). Barn med koronaraffeksjon hadde økt forekomst av perikardeksudat (OR 3,00; 95 % KI 1,34 – 6,72) og mitralinsuffisiens (OR 2,51; 95 % KI 1,22 – 5,16).
– Resultatene viser at koronaraffeksjon er meget hyppig forekommende også i en europeisk populasjon, sier overlege Karl Viktor Perminow ved Barnehjerteseksjonen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. – Perikardeksudat er lett å påvise, men selv om et slikt funn ved første undersøkelse bør virke skjerpende for senere kontroller, må alle pasienter med Kawasakis sykdom følges opp av barnekardiolog med bildebasert fremstilling av koronararteriene, sier Perminow.
