Skal norske sykehus komme ut av styringskrisen de er i, trengs det både organisatoriske grep og mer penger til nødvendige investeringer
«Norske sykehus er ofre for en styringskrise» Dette er hovedbudskapet i en kronikk ti kollegaer nylig hadde på trykk i Tidsskriftet. Jeg deler deres syn, og mener at noe av det viktigste vi kan gjøre for fremtidens helsevesen er å rydde opp i dette. Hva er det som gjør at skillet mellom administrasjon og ansatte er blitt så skarpt at mange ser på det å bli leder som å gå over til fienden, at mellomledere finner det nødvendig å «by-passe» egne overordnede når de har viktige budskap og at vi i Legeforeningen for tiden kjører saker i Arbeidsretten vi overhodet ikke forventet at det skulle bli behov for å tviste?
Alt dette henger sammen og er symptomer på en ressurskamp som er sluppet helt ned på grunnplanet. Leger og sykepleiere settes i for mange faglige skviser med økende frustrasjon og konflikt som resultat. Ansvaret for å endre dette ligger ene og alene på topplederne, inkludert styrene, fordi disse signalene har vært til å ta og føle på i lang tid.
Ledelse er et av Legeforeningens satsingsområder. Vi har krevd stedlig ledelse over alt, og dette er nå heldigvis blitt en klar politisk føring. Vi forventer at stedlige ledere kommer på plass og at det skjer fort, da dette er nøkkelstillinger for å kunne gjenskape tillit og vise vei gjennom omforente faglige mål og strategier.
Ett av punktene i kronikken er å fjerne sykehusstyrene. Jeg mener de i første omgang bør evalueres. I Legeforeningen har vi gjentatte ganger diskutert gjeldende styringsform. Vi har sett eksempel etter eksempel på at krystallklare signaler er gitt til sykehusstyrene uten at det har fått noen effekt. Det har gjort at vi har blitt i tvil om de er i stand til å ta ansvar for sykehusene, eller om det er for løsrevet fra sykehusenes faktiske utfordringer. Det er betimelig å stille spørsmålet om styrene til sammen består av for mange personer med divergerende interesser, slik at følgen blir handlingslammelse. Til slutt kommer skandaleoppslagene i mediene, noe verken leger eller sykepleiere ønsker, men som vi likevel ikke kommer unna fordi det dessverre er det eneste som skaper forandring.
Den dype årsaken til dette er de overveldende etterslepene på bygg og medisinsk teknisk utstyr. Nesten halvparten av norske sykehusbygg er for dårlige, og for mye av utstyret er utslitt. Vi har sett nøye på tallene og klarer ikke å se at det er mulig å skape overskudd som dekker utgiftene, slik at sykehusene kan komme over i en fase hvor fagutvikling og kvalitet igjen blir hovedfokus. Det betyr at vi ikke kommer utenom en investeringspakke for bygg og utstyr. Danmark har allerede investert i en sykehuspakke med en verdi på over 40 milliarder kroner fordelt over ti år. Den ble vedtatt i 2007 og rulles nå ut. Vi trenger en tilsvarende investeringspakke hos oss. Våre anslag tilsier at den må være på 60 milliarder kroner.
