I Tidsskriftet nr. 4/2013 er det to oversiktsartikler om radiusfraktur (1, 2) og en leder om samme tema (3). Det er fint å se at dette igjen er på dagsordenen. I 1991 hadde Antti Alho og undertegnede en oversiktsartikkel om retningslinjer slik de ble etablert i begynnelsen av 1980-årene på Kirurgisk avdeling, Ullevål sykehus (4).
Jeg er litt skuffet over at verken lederforfatteren eller forfatterne av de to oversiktsartiklene refererer til denne artikkelen. Antti Alho og undertegnede var i mange år opptatt av å øke kvaliteten på behandlingen av håndleddsbrudd, ikke minst hos eldre, og det ble lagt stor vekt på å gjenkjenne problembruddene i de forskjellige årskategorier og individualisere behandlingen. Temaet ble fra 1985 inkludert i Kurs i bruddbehandling på Voss for kirurger og ortopeder (Vossakurset). Det er interessant å se at en gjennomgang av kunnskap omkring disse bruddene (initiert av Norsk ortopedisk forening i 2005) nå endelig har bekreftet det som ble understreket i artikkelen fra 1991.
Jeg er sterkt tvilende til at en randomisert, prospektiv undersøkelse vil gi gode svar på de spørsmål man stiller. Til det er forskjellene mellom bruddene i de forskjelllige årskategorier etc. for mangfoldige. Imidlertid må en avdeling ha klare retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging slik at man til enhver tid har muligheten til å justere retningslinjene og overvåke at denne pasientgruppen blir optimalt ivaretatt. Man skal også vokte seg for å bli ledet på avveier av markedsføringen av stadig nye implantater. Vinkelstabile implantater til bruk ved operativ behandling av brudd med såkalt volart ustabilt fragment ble lansert allerede i slutten av 1960-årene av AO-gruppen (Arbeitsgemeinschaft für Osteosyntesefragen) i Sveits (Morschers plate).
