At artiklene nå publiseres på både norsk og engelsk, slik Erlend Hem redegjør for i Tidsskriftet nr. 10/2012 (1), er en styrke for Tidsskrift for Den norske legeforening og fremmer norsk medisinsk forskning internasjonalt (2). Problemet med tidsskrifter på nasjonale språk er at de knapt oppnår god impaktfaktor på grunn av lav tilgjengelighet internasjonalt – både faktisk og språkmessig (3). Nå har Tidsskriftet løst begge disse problemene via gratis tilgjengelighet på nettet (linking på PubMed/Medline) på både norsk og engelsk.
Det er flere eksempler på internasjonal suksess for nasjonale tidsskrifter etter at de debuterte på engelsk. På det kirurgiske fagfeltet kan man fremheve Langenbeck’s Archives of Surgery (Tyskland), Annali Italiani di Chirurgia (Italia), Acta Chirurgica Belgica (Belgia) og Journal of Visceral Surgery (Frankrike).
Det tar lang tid å bygge opp et navn internasjonalt og oppnå en vesentlig impaktfaktor (4). God kvalitet på artiklene er én av forutsetningene. Det er derfor ønskelig at norske leger sender sine forskningsartikler til Tidsskriftet – både artikler som omhandler lokale samfunnsmessige og epidemiologiske problemstillinger og artikler med problemstillinger av internasjonal interesse (5). Ph.d.-forskriftene krever publisering av minst tre artikler i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter. Siden Tidsskriftet nå er tospråklig og man har gratis tilgang via PubMed/Internett over hele verden kan det defineres som et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift. Men i praksis publiserer ikke norske ph.d.-kandidater sine ph.d-artikler i Tidsskriftet, selv om det finnes noen unntak.
Vi vil oppmuntre norske medisinske fagmiljøer til å publisere ph.d.-artikler i Tidsskrift for Den norske legeforening og til å diskutere med de medisinske fakultetene om ikke Tidsskriftet med engelsk oversettelse vil kunne regnes som internasjonalt og dermed vil kunne benyttes i ph.d.-sammenheng.
Tidsskriftets posisjon som en internasjonal publikasjon svekkes imidlertid ved at fagfellevurderingene kun gjøres av norske kolleger, noe som kan minske objektiviteten av vurderingen. Man bør vurdere å invitere eksterne utenlandske fagfellevurderere når det gjelder forskningsartikler.
Vi mener ikke at man bør favorisere norske tidsskrifter og ignorere velkjente internasjonale. Spesialiserte internasjonale tidsskrifter er godt egnet til å formidle budskap til spesifikke målgrupper (f.eks. Annals of Surgery) (6). Men Tidsskriftet muliggjør publisering innen et bredt spekter av klinisk, basalmedisinsk og samfunnsmessig forskning. Det er viktig å finne en riktig balanse som kan bidra til internasjonal styrking av vårt tidsskrift.
