Spørsmålet om rituell omskjæring har et medisinsk og kulturelt/religiøst aspekt.
Hvordan foreldre påvirker deres barn under oppveksten, på måter som mentalt om ikke fysisk, preger dem for livet involverer vi oss som samfunn lite i. Bare når vi ser vanskjøtsel som er graverende og truende for fysisk og mental helse, griper vi inn i foreldres rett til å bestemme over barns utvikling.
Og det er vel en generell aksept i vår kultur, at vi ikke ønsker et overvåkingssamfunn som skal regulere og bestemme alt.
Omskjæring er, når det gjøres under medisinsk forsvarlige forhold, et inngrep med helt minimal risiko for komplikasjoner . De grelle eksempler på komplikasjoner som noen av oss har sett, både her og ikke minst i andre land, hvor omskjæring ofte gjøres av ukvalifiserte personer, er alltid en følge av manglende kompetanse.
For noen grupper i samfunnet vårt, er omskjæring en meget viktig del av deres kulturelle og /eller religiøse identitet . Det snakkes og skrives om hvordan vi i Norge skal leve med et multikulturelt samfunn. At vi ikke kan akseptere at dette for en del av våre landsmenn er en sak av stor viktig, vitner vel om hvor vanskelig vi har for å akseptere andre kulturer.
Det er skrevet at man bør "finne andre alternative ritualer"! Har forfatterne noen gode forslag?
Vi lever i en globalisert verden, hvor det er et enorm behov for engasjement i forhold til tallrike alvorlige helseproblemer. Hvor forskjellen mellom vårt overflodssamfunns helsevesen og det mennesker i tredje verden kan oppleve, øker med rekordfart.
Det er, for meg, ganske uforståelig, med hvilken glød og energi noen kaster seg inn i debatten med fordømmelse av en så marginal problemstilling som hvorvidt de, for hvem det betyr meget, skal få lov å få sine gutter omskåret.
Noen av oss, husker, og har sett i andre land, hva det fører til når man forbyr abort.
Hvis vi virkelig ønsker det best mulige for disse guttene, sørger vi for at omskjæringen skjer under best mulig omstendigheter av kvalifiserte leger!