Avisers «genprofil» er kartlagt

Hva slags forståelse av begrepet «gen» får vi når vi leser ulike aviser?

Rebecca Bruu Carver. Foto Ketil Blom

I sin avhandling har Rebecca Bruu Carver funnet at genbegrepet kan vinkles på fem ulike måter, og at det er tydelig forskjell på hvordan tabloidaviser og kvalitetsaviser behandler begrepet.

– Kunnskap om gener er viktig fordi de står sentralt i en rekker temaer – alt fra mat, helse og sykdom til prøverørsbarn og kriminalpolitikk. Men det er ufattelig vanskelig å definere hva et gen er, sier Carver.

Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av 300 norske og britiske avisartikler fant Carver at gener kan være fysiske ting inne i cellene, f.eks. «Genene settes med sprøyte», direkte årsaker til egenskaper, f.eks. «Genet som gjør deg tjukk», risikofaktorer for sykdommer, f.eks. «Genet øker sjansen for å få kreft», dynamiske faktorer, f.eks. «Både gener og miljø er viktig», eller humoristiske symboler brukt i overført betydning, f.eks. «Saab med Ford-gener».

Deretter undersøkte hun forekomsten av de fem genrammene i 12 internasjonale aviser med ulike typer lesere (600 artikler) og fant at tabloidavisene, som har lesere med lavere utdanningsnivå, bruker genbegrepet først og fremst som et humoristisk symbol. De mer seriøse avisene, der leserne har et høyere utdanningsnivå, foretrekker de mer vitenskapelige rammene. Konklusjonen er derfor at folk i ulike sosiale lag får ulikt inntrykk av hva gener er.

– Dette kan være uheldig for mennesker som bare leser tabloidaviser, fordi de sjelden får den innsikten de trenger for å forstå temaer knyttet til genetikk, avslutter Carver.

Carver og hennes medarbeidere har brukt resultatene til å lage et opplegg for genetikkundervisningen i den videregående skolen. Studien tyder på at en bevisstgjøring rundt de fem ulike genrammene kan hjelpe elever til å bli mer kritiske avislesere, noe som også kan utvide deres forståelsesramme når det gjelder gener.