Generelle helsekontroller fører ikke til redusert sykelighet eller dødelighet for dem som blir kontrollert, ifølge ny metaanalyse.
Illustrasjonsfoto Thinkstock
Generelle helsekontroller for friske mennesker er i noen land en vanlig del av helsevesenets oppgaver, selv om nytten av slike tiltak ikke er godt dokumentert. Forskere har nå gjort en systematisk gjennomgang og metaanalyse for å tallfeste fordeler og ulemper ved helsekontroller (1).
En generell helsekontroll ble definert som en screening av den generelle befolkningen for mer enn én sykdom eller risikofaktor i mer enn ett organsystem. Til sammen 14 randomiserte forsøk som sammenliknet helsekontroll med ingen helsekontroll hos voksne opptil 65 år, ble inkludert.
I ni av studiene oppga man effekt i totaldødelighet, med en risikorate for død hos kontrollerte versus ikke-kontrollerte i oppfølgingsperioden på 0,99 (95 % KI 0,95 – 1,03). Åtte studier rapporterte hjerte- og kardødelighet, med risikorate 1,03 (0,91 – 1,17), og åtte studier rapporterte kreftrelatert dødelighet, med risikorate 1,01 (0,92 – 1,12). I studiene rapporterte man ikke mål for sykelighet på en enhetlig måte. Metaanalyser kunne derfor ikke gjennomføres, men ved en kvalitativ oppsummering av resultatene kom forskerne til at helsekontroller heller ikke ga noen positive effekter på sykelighet, sykehusinnleggelser, bekymring, sykefravær eller uførhet.
– Det er ingen nyhet at generelle helsekontroller gir liten effekt til en høy pris, sier seniorforsker Signe Flottorp ved Kunnskapssenteret. Denne gjennomgangen viser på en solid måte at vi mangler dokumentasjon for slike kontroller. Riktignok var det ganske gamle studier som ble vurdert, men selv ved dagens helsekontroller vil jeg tro det er vanskelig å påvise mer enn en marginal effekt, sier Flottorp. For pasienter er det langt mer fornuftig å være i et kontinuerlig lege-pasient-forhold hos fastlegen enn å gjennomgå generelle helsekontroller, mener hun.
