Intervensjonsradiologi er en fremtidsrettet og pasientvennlig disiplin der jeg får brukt mange sider av meg selv. Jeg forholder meg direkte til pasienten, som har behov for informasjon og trygghet under prosedyren. I tillegg krever arbeidet på laben samarbeid og fleksibilitet. Vi har mye humor og støtter hverandre. Pasientene merker at vi har et godt arbeidsmiljø. De føler seg trygge og ivaretatt, noe mange uttrykker spontant.
I tillegg kommer det tekniske aspektet ved faget. Det kan være mange veier til målet, og oppfinnsomhet under prosedyren kan være en forutsetning for gode resultater. Vi driver skånsom og fremtidsrette medisin – terapi gjennom ørsmå hull. Med tynne katetre kan vi åpne gjengrodde blodårer, løse opp blodpropper eller stoppe blødninger. Under prosedyrer kan jeg glemme tid og sted – komme i en slags tilstand av flyt. Jeg tenker at jeg er privilegert, som kan få ha det sånn på jobben. Og teknikkene utvikler seg stadig med ytterligere miniatyrisering av våre instrumenter– fremtiden er spennende!
Faget er en fin blanding av pasientnært praktisk håndverk der en som doktor er «eksponert». Den andre siden er mer tilbaketrukket tolkningsarbeid av CT eller MR-bilder. For meg er dette en viktig kvalitet.
Samarbeid med klinikere ved andre avdelinger er også noe jeg setter pris på. Til daglig jobber vi tett opp mot karkirurgene, gastrokirurgene, urologene og nefrologene. Jeg finner glede i å tolke bilder og formidle relevante funn. Samtidig kan jeg som intervensjonsradiolog bidra med terapeutisk problemløsning. Ett bein i bildediagnostikken og ett i terapien er en fin posisjon!
Se videointervju med Borgen her: http://legeforeningen.no/derfor
