– Landsstyremøtene er en viktig arena for Legeforeningen der tillitsvalgte får anledning til å drøfte viktige helsepolitiske og medisinskfaglige spørsmål, sier Hege Gjessing.
Bjørn Martin Aasen og Anne Mathilde Hanstad vil også i år dirigere landsstyret med humor og en myndig hånd. Foto Lise B. Johannessen
Helsepolitisk debatt, fremtidig spesialiststruktur, legespesialistenes etterutdanning, reservasjonsadgang, nytt arbeidsprogram og ikke minst valg av nytt sentralstyre. Landsstyremøtet er spekket med utfordrende og interessante temaer.
Sykehus for fremtiden
– Temaet for den helsepolitiske debatten vil denne gang være «Sykehus for fremtiden. Om behovet for en nasjonal sykehusplan og en tiårig investeringspakke», forteller direktør i samfunnspolitisk avdeling Jorunn Fryjordet.
– Sentralstyret har som mål at debatten denne gang skal være mer som et politisk verksted, og vi har derfor valgt å ha en fagpolitisk karakter på debatten, sier hun.
Bakgrunnsmaterialet vil være utkastet til årets statusrapport Nasjonal sykehusplan , der endelig rapport først vil ferdigstilles etter landsstyremøtet.
Fremtidig spesialiststruktur
I etterkant av Legeforeningens rapport om spesialistutdanningen av leger fra 2009 uttrykte fagmiljøer innen kirurgi og indremedisin ønske om en endring av spesialitetsstrukturen.
Tilbakemeldingene fra fagmiljøene om behov for endringer i spesialitetsstruktur og et ønske om å spille inn synspunkter til myndighetenes arbeid, var derfor hovedgrunnene til at sentralstyret i juni 2012 besluttet å iverksette et utredningsarbeid om spesialitetsstrukturen. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som fremla sin rapport for sentralstyret i februar 2013.
Forslagene har vært på høring og totalt er det mottatt svar fra 38 høringsinstanser.
Prosjektgruppens endelige forslag vil være gjenstand for en grundig debatt under landsstyremøtet.
Legespesialistenes etterutdanning
En utredning om legespesialistenes etterutdanning har vært på omfattende høring i organisasjonen. Majoriteten av høringsuttalelsene støttet et forslag om styrket etterutdanning basert på gjensidig forpliktelse for arbeidsgiver og legespesialist ved gjennomføring av etterutdanning. Gjennom gjensidig forpliktelse og rettigheter i sentrale og lokale avtaler samt i tilsettingsavtale, var det forutsatt at arbeidsgiver tok et større ansvar for å legge forholdene til rette for planlegging og gjennomføring av etterutdanningsaktiviteter mens legespesialisten skulle forpliktes til å gjennomføre og dokumentere etterutdanningen.
Nytt sentralstyre og nytt arbeidsprogram
Årets landsstyremøte samler totalt 141 delegater. Disse skal velge nytt sentralstyre og også nytt styre til Rådet for legeetikk. Valg på sentralstyre skjer annethvert år. Hege Gjessing ble valgt som Legeforeningens andre kvinnelige president i 2011 og har meldt at hun ønsker å stille til gjenvalg. Styret i Rådet for legeetikk sitter i fire år og ble sist valgt i 2009.
Prisutdelinger på landsstyremøtet
Årlig utdeler Legeforeningen to kvalitetspriser, forskningsstipend, pris for å belønne kvinnelige legers vitenskapelige innsats og pris for forebyggende medisin.
Legeforeningens fond for forebyggende medisin har som formål «å vekke interesse for forebyggende medisin ved å belønne den mest verdifulle artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i perioden forut for landsstyremøtet om et emne av betydning for praktisk og vitenskapelig forebyggende medisinsk arbeid. Prisen er i år på 30 000.
Marie Spångberg-prisen er opprettet av landsstyret i 1993 forbindelse med 100-årsjubileet for Marie Spångberg, den første kvinnelige lege i Norge. Formålet med prisen er å stimulere kvinnelige legers vitenskapelige innsats ved å belønne den mest verdifulle vitenskapelige originalartikkel i et norsk eller internasjonalt tidsskrift. Prisen er på kr 30 000.
Caroline Musæus Aarsvolds fond er opprettet etter en testamentarisk gave fra overlege Carl Musæus Aarsvold. Av fondets avkastning utdeles årlig studie- og reisestipend til yngre norske indremedisinere. Årets stipend er på kr 97 000.
