Vold i nære relasjoner, psykisk helsevern og pasient- og brukerrettigheter sto på agendaen da Legeforeningen deltok på høringsmøter i Stortinget i april.
– Å avdekke og forebygge vold er et viktig område hvor vi nettopp kan prioritere de som trenger det mest, sier Trond Egil Hansen. Her med f.v. styremedlem i Norsk barnelegeforening Ellen Annexstad og leder av Norsk psykiatrisk forening Kari Gjelstad. Foto Ellen Juul Andersen
Overordnet mener Legeforeningen at den nye stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner er av stor betydning.
Må prioritere de som trenger det mest
– Dette er et område hvor man kan begrense store helseskader på lang sikt. Helsetjenestens rolle er grundig og godt beskrevet i meldingen, sa visepresident i Legeforeningen og leder i Allmennlegeforeningen Trond Egil Hansen under høringen om vold i nære relasjoner.
– Det er positivt at det i meldingen legges opp til å styrke fastlegers kompetanse om vold i nære relasjoner, men vi kan ikke gi umiddelbar tilslutning til forslaget om opprettelse av regionale overgrepsmottak for barn. I likhet med flere overgrepsmottak, er vi bekymret for at en ny organisering vil medføre at kompetanse som er bygget opp lokalt, oppløses, advarte Hansen.
Legeforeningen kan heller ikke gi en umiddelbar tilslutning til forslaget om å forankre ansvaret for voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep til spesialisthelsetjenesten fra 2015.
– Vi mener at spesialister i allmennmedisin med spesiell opplæring vil ha den beste kompetansen for å møte disse pasientene. Men det forutsetter en styrking av det kommunale samarbeidet siden mange legevaktsdistrikter i dag er for små, sa Hansen.
Påtalemyndighetene bør varsle
I høringen om endring av lov om psykisk helsevern, støttet Legeforeningen at fornærmede og etterlatte skal varsles.
– Men varslingen bør gjøres av påtalemyndighetene, ikke av faglig ansvarlig direkte. En varslingsplikt overfor fornærmede og etterlatte av direkte faglig ansvarlig for behandlingen, vil føre til prinsipiell, etisk og praktisk uheldig sammenblanding av oppgaver og roller, sa sentralstyremedlem i Legeforeningen og leder i Overlegeforeningen Jon Helle.
Fremtidsrettet tilsynsordning
Legeforeningen har i en årrekke vært en pådriver for lovfesting av pasientrettigheter. Det har vært både nødvendig og riktig å gi pasienter økte rettigheter til innhold i helsetjenestene, til informasjon og til klageadgang. Foreningen er derfor fornøyd med helheten i forslaget om å styrke pasienters og pårørendes stilling.
– Det vi ikke er fornøyd med er at forslaget ikke vurderer reaksjonssystemet i tilknytning til de foreslåtte endringene i tilsynssystemet, sa president i Legeforeningen Hege Gjessing.
– Tilsynsordningen bør i større grad være innrettet mot å sikre kvalitet og sikkerhet til fremtidige pasienter og ikke være tilbakeskuende. Legeforeningen mener derfor at det er på tide å evaluere om formålene med advarsler oppnås. Som komiteen er kjent med har man med hell gjort endringer i reaksjonssystemet i Sverige, sa Hege Gjessing.
